Første uke i praksis hos Live Life!

• Delta i tverrfaglig sammarbeid, yrkesutøvelse

 
Hei!

Praksisen min til nå syns jeg har vert kjempe gøy, og det var vært mye nytt å se og gjøre. Vi jobber på et rehabelitering senter som heter Live Life, der det er pasienter med alt fra hjerteinnfarkt og til skader som skal bygges opp igjen. Denne første uken har dagen startet klokken 07:00, og vart til halv tre. Det har vært mye å oppleve disse dagene, men samtidig kjekt og se masse nytt. Det er jo en liten forskjell fra hva vi er vant med fra praksis i Norge, men det er bare enkelte småting.

                         (bildet hentet fra google)

Det tverrfaglige sammarbeidet på Live Life som jeg har sett hittil er bra. Både sykepleiere, fysioterapeuter og helsefagarbeidere sammarbeider, kommuniserer og har gode rutiner sammen. De jobber godt med pasientene og ser hele mennesket og behovene deres. De skal jo dekke behovet til brukerene, og med de ulike kompetansene utfyller de det med hverandres sammarbeid. Jeg har sett at de som jobber der sammarbeider seg opp til å klare det samme målet, og de er flink til å kommunisere igjennom de ulike yrkesgruppene. De må og huske på det helhetlige sammarbeidet, ikke bare gjøre sine oppgaver, men tenke på pasientene sin livssituasjon og behover. Det er viktig for pasientene at de ansatte har et godt tverrfaglig sammarbeid, for det gjør at pasientene føler seg trygg på å være der. For vist de har ulike behov fra de ulike yrkesgruppene, er det godt at de føler en trygghet og vet at hjelpen de trenger er der. Som jeg har sett til nå har de et godt tverrfaglig sammarbeid på Live Life. De har leger som har medisinsk ansvar, fysioterapeuter som har fysisk opptrening med dem, helsefagarbeidere som har pleie og omsorg og sykepleiere som har hovedansvar for pleie og omsorgen.  Det er også mange ulike pasienter med ulike behov, noen er der pga hjerteinfarkt, noen som må bygge opp igjen skader og faktisk noen som er skadet fra krig.

Brukerene har jo fire hoved behov, og det er noe som må tverrfaglig sammarbeid inn for å kunne fullføres at de får det de trenger. De har fysiske behov, som vil si at de har behov for mat og drikke, hvile og aktivitet. Bare dette behovet er det nødvendig for disse pasientene at de har flere ulike yrkesgrupper. De trenger mennesker som gir og lager mat til de, de trenger hjelp til å få fysisk aktivitet fra fysioterapeutene og de trenger helsefagarbeidere. Og alt dette syns jeg er bra flettet inn hos Live Life, der har de faste rutiner på mat, trening og det forskjellige. Psykiske behov det går mer på hvordan pasienten føler seg, de må føle at de blir verdsatt og blitt satt pris på. Eks fra denne uken: Så har vi en dame som er veldig deprimert, vil bare grine og er lei seg hele tiden. Så da har jeg satt meg ned og snakket med hun, og fått hun til å tenke på noe helt annet. Det er viktig at de føler at de blir satt pris på, og at vi ikke bare går rett forbi en situasjon som dette. Sosiale behov det er noe som også er viktig for de, at venner og familie husker på å besøke og være der for dem. Pasienter på Live Life kan ha det veldig tøft etter hva situasjon/lidelse de har, så da er det viktig at de har noen å snakke med, eller besøker de. Og i løpet av denne lille uken vi har vert der, har det ofte hvert familie innom hos enkelte pasienter. Så har vi til sist åndelig behov som gir livet til pasientene innhold, at de får følelsen av at det er verdt å leve. Og det kan være en vanskelig situasjon å være på rehabelitering senter der du har skadet deg, og kanskje aldri kan gå igjen. Da er det viktig at de får den kjærligheten og håpet de trenger, og at de vet at livet er verdt å leve. Det er jo knyttet opp mot livssynet til hva hvert menneske har, deres normer, holdninger og verdier.

Om morningen når vi kommer jobber vi fullt opp til klokken blir ca 10, for da er det ikke så mye å gjøre lenger. Da er de fleste med fysioterapeuten i gymmen, og noen slapper av. Så da sitter vi egentlig og venter på at en alarm skal gå, slik at vi kan gå og hjelpe til. Min deltakelse i det tverrfaglige sammarbeidet føler jeg har gått bra, men det er jo første uken så det kan sikkert gå enda bedre når jeg kommer litt mer inn i det. Men jeg føler jeg har tatt et godt initativ og hatt et godt sammarbeid med de som jobber der. De har også gitt meg oppgaver som jeg må gjøre, samtidig som jeg har vært med og hjelpt de med pasienter som de trenger flere folk med. Jeg har gått en del ganger med helsefagarbeidere, en gang sykepleieren, men ellers har vi gjort det meste selv. Vi får bare oppgaver, så må vi alene fullføre de, men da er det godt at jeg jobber med Kristina, slik at vi kan hjelpe hverandre. Vi jobber sammen to og to i hver sin etasje, det er på en måte delt inn i to avdelinger. Jeg og Kristina jobber oppe, og Susanne og Silje jobber en under oss. Vi har hatt de samme rutinene hver dag, utenom fredag. Da var de så få ansatte nede hos Susanne og Silje, så da jobbet eg og Kristina også nede. Det var veldig kjekt, for da fikk vi jobbet sammen med de to andre også.

Jeg tenkte før jeg begynnte i praksisen at om jeg uansett ikke liker meg her, må eg forsatt ta initativ og forsatt gjøre det beste eg kan utav det. Men jeg har absolutt ingen problemer med stedet, og syns det det en veldig fin plass å være i praksis. Jeg føler at jeg ble tatt kjempe godt imot, og ble vist rundt hvor det forskjellige var.Vi var også veldig heldig med beliggenhet til praksis plassen, og at det ikke var mer enn 10 min å gå fra leiligheten vår. Så jeg er veldig fornøyd med Live Life som praksissted. Vi har heller ikke fått svar på om vi får lov å ta bilde av stedet, men vi håper på at vi får lov og at det kommer mer bilder i neste uke!

-Sunniva