Tverrfaglig samarbeid

 Nå er vi ferdig i praksis på LiveLife, og dette har vært en kjempefin og lærerik praksisperiode for meg. Jeg har måttet kastet meg ut i situasjoner hvor jeg ikke har hatt mulighet til å kommunisere med pasientene med språk, og derfor måtte prøve å forstå og bli forstått via kroppspråk. Jeg har også måttet prate engelsk med både ansatte, besøkende og pasienter, og jeg har lært og vokst mye på denne praksisperioden. Menneskene som jobber på LiveLife er kjempe greie folk, og alle er smilende og glade hele tiden, og dette er noe som har vært med på å gjøre at jeg har hatt en veldig fin praksisperiode. 

Nå skal jeg skrive litt om hva tverrfaglig samarbeid er, og hvordan det har fungert i praksis. 

Tverrfaglig samarbeid 

Tverrfaglig samarbeid betyr at flere yrkesgrupper jobber sammen mot et felles mål, altså å ivareta pasienten som helhet. Det er særlig aktuelt med pasienter som har diagnoser som påvirker ikke bare en, men flere funksjoner i kroppen, og der det er viktig å se en sammenheng mellom paientens sosiale og psykiske situasjon. Det er derfor viktig at flere yrkesgrupper jobber sammen, slik at man kan tilrettelegge for at brukeren får et tilbud som dekker alle de viktige behovene. 

Brukermedvirkning 

Brukermedvirkning vil si at bruker, eller pasient, selv skal være aktivt medvirkende og ta beslutninger i forhold til ting som angår han eller henne. Dette kan være alt mulig, bl.a. små ting som hvilke klær de vil ha på seg og hva personen vil spise til middag.

Brukermedvirkning er lovbestemt og er sentralt i både oppgvekst-, helse- og sosialsektoren. Dette er som sagt en lov, og det er derfor veldig viktig at man forholder seg til dette, hele tiden. Ikke bare fordi det er en lov, men også fordi det er veldig viktig for pasienten eller brukeren. 

Flere yrkesgrupper jobber sammen om et felles mål

Tverrfaglig samarbeid på LiveLife

På LiveLife jobber det flere forskjellige yrkesgrupper. Det er helsefagarbeidere, sykepleiere, fysioterapeuter, resepsjonister men også kokker, vaskehjelp og vaktmester. De skiller de ulike yrkesgruppene ved at de bruker forskjellige farger på t-skjortene, noen har hvite, noen røde og noen blå osv. På denne måten er det mye lettere for meg å se det tverrfaglige samarbeidet, og hvordan det fungerer, i motsetning til hva jeg er vandt med i Norge. Der er det mye vanskeligere å legge merke til det tverrfaglige samarbeidet, siden man ikke har noe synlig som "skiller dem". 

Jeg føler det tverrfaglige samarbeidet på LiveLife er veldig bra, og de snakker veldig mye sammen om pasientene og hva som bør gjøres o.l. De er flinke til å hjelpe hverandre, og selve stemningen på LiveLife er mye bedre enn de andre stedene jeg har vært i praksis, hvor kanskje noen ikke liker en annnen og slike ting. Jeg tror det kan være med å hjelpe til at det tverrfaglige samarbeidet er så bra, når det virker som at alle de ansatte klarer å samarbeide på en fin måte og ikke irriterer seg over eller misliker en annen. 

Yrkesgruppenes oppgaver

Som jeg nevnte over, jobber det flere forskjellige yrkesgrupper, som er med på å skape det gode miljøet og det gode arbeidet på LiveLife. Men hva er egentlig jobben til de forskjellige yrkesgruppene? 

Helsefagarbeiderne, som erstatter de tidligere titlene hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, skal gi praktisk hjelp, omsorg og pleie til alle mennesker som har behov og trenger det. Det kan være mennesker i alle aldre, noe som det er på LiveLife (ca. 20-90 årsalderen). Deres jobb er å hjelpe til med daglige gjøremål (f.eks. stell, målttider), men også å kunne utføre grunnleggende sykepleie og skrive rapporter. 

Sykepleiernes jobb er å gi medisinsk pleie og omsorg til pasientene, og å stelle de syke. De skal gi råd og veiledning, gi riktige medisiner og gi forebyggende behandling (behandle, lindre og rehabilitere pasienten).  

Fysioterapeutenes jobb er å behandle og forebygge sykdommer og skader i bein, muskler, ledd og sener. Målet til fysioterapeutene er at pasienten skal utvikle, gjennvinne eller holde ved like funskjonsevnen, som igjen vil forbedre helse og livskvalitet. På LiveLife er det veldig mange eldre som er der på grunn av fall, og dermed knekte bein, armer osv. Da er de her på LiveLife, og blir trent opp igjen av fysioterapeutene, slik at de skal kunne fungere og bli som før. I ukedagene er to ganger for dagen, mens helligdager og søndager er det èn gang for dagen. 

Diverse hjelpemidler. Rullestol, heis osv.

Legenes hovedoppgaver er å forebygge, diagnostisere og behandle pasientene. Legene har ansvar for at medisinene og behandlingen som blir gitt er behandlende og lindrende. Legene skal informere og gi råd til pasientene, og gi opplysninger om sykdom, risikio, behandling og medisiner osv.

Så har vi de to kokkene på LiveLife. De har ansvar for å lage mat til både de ansatte og pasientene. De andre som jobber på avdelingene på LiveLife, må gjevnlig ta en runde med et skjema til pasientene, hvor de fyller ut hva de liker å spise og ikke, hva de evnt. vil ha til middag, frokost osv. Siden LiveLife er et privat rehabliteringssenter, og man betaler mer her enn ved andre offentlige rehabliteringssentre, får de flere rettigheter og mer bestemmelse i slik som for eksempel hvilke mat de skal få servert til de forskjellige måltidene. Det er også for å sjekke om det er noe pasientene ikke kan spise, eller om det er noe de ikke liker. Kokkene lager gode middager og desserter som brukerne får servert. Det er veldig varierende, og ikke slik som hjemme i Norge at de blir servert det samme uke etter uke. I tillegg, får alle de ansatte et middagsmåltid til lunsj mellom klokken 1-2. 

En av middagene/lunsjene servert for de ansatte. 

Resepsjonistene tar i mot telefoner av personer som skal legges inn, og viktige beskjeder som skal føres videre til andre ansatte. De tar også i mot besøkende eller nye pasienter når de kommer til LiveLife.

Den fine resepsjonen på LiveLife. 

Vaskehjelpen på LiveLife består av mange mennesker, som man fort legger merke til er flinke til å holde ting rent og ryddig. Uansett hvilke tid det er på døgnet, kan man se èn eller flere som driver på å vasker. De sørger for at det alltid er rent på både rommene, men også i ganger, bad, garderobene og resepsjonen. I tillegg har de ansvaret for å vaske håndklær og sengetøy. Pleiernes jobb er å skifte på senger og fylle på rene håndklær, men deretter tar de det skitne tøyet inn på et eget rom, hvor vaskepersonellet vasker opp og leverer tilbake når det er rent. 

Trallen vi bruker når vi steller. Da skiftes også sengetøy og håndklær (dette gjøres hver dag). Etterpå tar man de røde "bagene" til rommet, hvor vaskepersonellet vasker opp og leverer tilbake. 

Vaktmesterens oppgave er å fikse opp hvis noe er ødelagt, for eksempel om noen av de tekniske hjelpemidlene på rommene ikke fungerer. Han sjekker til at alt er som det skal være, og ser også etter at bl.a. hagen som er på LiveLife ser bra og fin ut. 

Utsikt fra avdelingen og ut i hagen. På sidene ser dere terassene til rommene hvor pasientene bor. 

Og sist men ikke minst har vi manageren, som sjekker på avdelingene regelmessig at alt er som det skal, at man holder reglene, gjør jobben vår osv. Han har også møter med folk utenifra, og tar i mot og sender beskjeder slik som resepsjonistene også gjør.

Nå har dagen i dag og i morgen igjen før det er tid for hjemreise. Disse to dagene skal nytes skikkelig, og vi skal prøve å få gjort en del på den lille tiden som er igjen. Vi har bl.a. avtale med Antoinette, som jobber på MCAST, om at vi skal møte henne og noen andre for å spise middag med dem. Vi skal også få unnagjort siste innspurt med shopping og soling, i tillegg til at vi skal besøke en kirke og siste men ikke minst rydde og vaske ut av leiligheten. Kjenner det blir trist å måtte reise hjem igjen allerede, og føler virkelig at disse tre ukene har flydd forbi! Men det skal også bli litt deilig å komme hjem til venner og familie. Regner med vi få skrevet et siste innlegg om hva vi har gjort på de siste dagene og hva vi skal nå de to siste dagene før hjemreisen. I tillegg har vi et siste faglig innlegg som skal postes, så det kommer vel i slutten av uken. 

- Silje 

Live Life - Uke 2

Hei!

Det har nå gått 2 uker her i Malta, og andre uken er nå over. Nok en uke har vært travel og det har vært mye og gjøre, men veldig lærerikt. Vær uke fyller oss alle med ny kunnskap og inspirasjon. Idag skriver jeg en oppgave om tverrfaglig samarbeid, yrkesutøving.

Tverrfaglig samarbeid

Tverrfaglig samarbeid er at ulike yrkesgrupper jobber sammen for og ivareta pasienten som en helhet. De står altså sammen mot et felles mål.

På Live Life jobber alle utrolig godt sammen, og har en god kjemi med hverandre.

Her er det ikke noe form for nøling nå noen trenger hjelp eller støtte. De strekker straks ut armen. Alle de ansatte har ulike kvalifikasjoner og lærdom, derfor er det også viktig og jobbe sammen på slike arbeidsplasser.

For at man skal kunne gi trygghet til pasientene, må man ha kunnskap i eget fag, slik at pasientene er avslappet rundt deg som helsefagarbeider og får et godt opphold. Vi jobber alle mot samme mål, og pasientene ønsker og forholde seg til så få som mulig, grunnet at det kan skape større trygghet, derfor er det også viktig og ha andre yrkesgrupper rundt seg slik at man får lærdom om spesielle ting. Det er viktig og kunne klare og samarbeide sammen med alle. Man utvikler seg hele tiden, selv etter at man er ferdig utdannet, man bevisstgjøres etterhvert i jobb livet på de grunnleggende ferdighetene i yrket, fagets innhold og verdigrunnlag. For og kunne ha et godt tverrfagligsamarbeid er det viktig og ha kunnskap om de ulike yrkesgruppene, man lærer enklere om man vet hvilken rolle hvem har, hva dere skal samarbeide om og på hvilken måte.
Det er også veldig viktig at pasientene skal kunne slappe av i forhold til at man holder avtaler og det man lover. For eksempel var det en herlig pasient som var veldig opphengt i tider, og ønsket og bli sjekket til enhver tid (for eksempel hver time), og da var det viktig at jeg holdt den avtalen. Det skaper trygghet hos pasienten. Å holde en avtale og love er å skape tillit, det gjør også at forholdet deres blir bedre. For og skape tillit må man bevise at pasienten kan stole på deg.

De burde ha ukentlige samarbeids møter hvor de planlegger pasientens tid, hva som må gjøres og hva som er de ulike rollene. De må også blande inn pårørende i dette, slik at de får informasjon, dette skaper også en større trygghet for pasienten.

På Live Life er det også flere ulike grunner til at de er innlagt, og dette går også inn på deres grunnleggende behov. For at de skal bli dekket trengs det at flere ulike yrkesgrupper trekkes inn. Alle på Live Life har en utrolig god kjemi som nesten ikke kan beskrives, de snakker i lag alle sammen og planleger hva som må gjøres. 

Det tverrfagligeteamet må også kunne samarbeide om pasientenes ligge tid (tiden pasienten er innlagt i instutisjon), dette hjelper med på både grad og fremgang av pasienten.

De ulike yrkesgruppene på Live Life:

- Helsefagarbeidere:

En helsefagarbeider skal kunne yte profesjonell helsehjelp, de skal gi omsorg, pleie og det pasientene har behov for. De skal kunne hjelpe pasienten med å gjenvinne helsen, bli lindret av lidelsene de har. Derfor er det veldig viktig at en helsefagarbeider har kunnskap om sykdom og lidelsene pasientene har. De skal også rapportere.

- Sykepleiere:

En sykepleier gir medisinsk pleie som å finne riktig medisin til riktig pasient, og gi omsorg. De utfører helsekontroller, gir råd og veiledning. De behandler, lindrer og rehabiliterer pasientene på Live Life.

- Leger:

Legene stiller diagnoser, behandler sykdommer og skadene av pasientene.

- Over lege

Har ansvar for legene og sykepleierene, feks slik som spørsmål fra de andre ansatte eller pasienter. Hun har også ansvar for medisinene, hva som trengs. I tillegg til og føre inn hva de ulike bruker.

- Fysioterapaut:

De gir behandling av fysioterapi etter forordning av lege. Målet deres er og trene opp pasientene og gjøre dem i stand til å mestre de fysiske behovene i dagliglivet.

- Økonomisk leder:

Den økonomiske lederen har litt ulike ansvar. Ene delen av ansvaret er og ta i mot skiftene til de ansatte og levere dem slik at de får lønn, hun har også kontroll på journalene til pasientene, hun tar telefoner fra nære av pasientene, hvem som skal legges inn og slikt. 

- Kokker:

Kokkene har et stort ansvar for og lage mat til både de ansatte og pasientene, de spiller en viktig rolle hos Live Life.

- Resepsjonist:

Tar i mot besøkende eller nye pasienter som skal legges inn. Tar i mot beskjeder og sender videre, har litt telefonansvar. Resepsjonisten hjelper også besøkende og finne frem til hvor de skal. De har også kontroll over overvåknings kameraene.

- Manager:

De har også en manager på Live Life, de løper rundt og ser til at alle holder reglene, feks at du ikke bryter reglene (1 av reglene er feks at det ikke er lov og se uopptatt ut, eller drikke og ete utenfor spiserommet). Han tar seg av litt HMS også (helse, miljø og sikkerhet).

- Vaskepresonell

Vaskepersonellet sørger for og holde det rent og hygenisk på Live Life, de vasker en gang daglig, og eller når det trengs ved uhell av pasientene. De sørger også for og vaske pasientenes klær når de er skitten, dette gjelder også sengesett og håndklær.

Å se helheten av mennesket er utrolig viktig for et godt samarbeid, trygghet og velstand. De har levd et liv de også, med mange historier og opplevelser. De har hatt ulike roller de også, som mor, datter, bestemor, lærer. Det er viktig og se dem, ta hensyn til dem og ikke kun se at de er syk, eller har en nedsatt funksjon, men se at de er noen de også. Selvfølgelig skal man vite om de er syk og slikt, men de er noe annet enn bare syk også. Man må ta seg tid til dem og prate med dem, la dem føle seg verdsatt. Man må se godene i pasienten.
Uansett om de har hatt slag eller andre ting er de fremdeles et menneske med grunnleggende behov, som fysiske, psykiske, sosiale og åndelige og kulturelle behov. Disse må man ta hensyn til, se dem og lytt til dem. De har mange historier om du tar deg tid.

Brukermedvirkning er utrolig viktig på en slik arbeidsplass. Med brukermedvirkning menes det som at de skal ta del i beslutninger og valg som handler om dem. For eksempel på Live Life velger de nøyaktig hva de vil spise selv, ut i fra en meny. Da lager kokkene det pasientene ønsker, slik at de velger dette selv. De velger også selv når de skal dusje, stelle seg, stå opp, legge seg og slike ting. De kan også gå og komme på Live Life så å si når de måtte ønske det.
Jeg har opplevd en negativ situasjon på Live Life, og det har vært tvangsspising av mat. En mann, som er helt klar i hodet og egne ønsker, ønsket ikke mat og hadde ikke noe særlig matlyst en dag. Han har ikke slike funksjoner at han kan dytte vekk skjeen og slikt, så han sa det med ord. Han sa også at han kom til og spytte det ut igjen om de ga han mer, noe som er forståelig. Likevel presset de i han, og han skrek og ba dem stoppe. Men de ansatte smilte og lo, og tok han ikke en plass seriøst. Dette var en utrolig ekkel opplevelse. De spurte heller ikke om de heller sku spare maten for han til senere, og heller prøve igjen da..

                

Mine tanker for uken som har gått hos Live Life

Denne uker her har vi jobbet senvakter, det vil si fra 14.00- 19.30. Det var veldig mye mer annerledes enn jeg hadde trodd og jobbe slik, og mindre å gjøre. De fleste pasientene hviler seg i denne tiden, er ute med familie, er hos fysioterapauten, har preste besøk og andre viktige ting. Så ettermiddagene føles mye lengre ut enn morningene når det er full fart.

Ellers er det spennende og prøve andre tider også.

De ansatte på Live Life har ikke vært så flink til og snakke med oss studenter om hva ulike tilstander pasientene er i, om de har sykdommer og slikt. Noen har vært flinke til dette, men andre ikke. De prater også ofte om pasientene på maltesisk slik at vi ikke skjønner hva som blir snakket om, noe som er litt dumt grunnet at vi og trenger litt informasjon.

Jeg hadde en litt ekkel opplevelse idag, hvor jeg skulle hjelpe en pasient med tørking etter toalett besøk. Dette var ikke det kjekkeste jeg har vært med på. De ansatte hadde nemlig ikke informert meg om noe.

Den maltesiske pasienten begynte og snakke raskt på maltesisk og var virkelig oppskakket og hadde en nervøs stemme. Jeg forstod ikke pasienten noe særlig, men prøvde og lytte. Det viste seg at hun blødde fra tarmen, noe pasienten ikke skjønte selv hvorfor hun gjorde. Jeg gikk frem og tilbake og prøvde og hjelpe og forstå, jeg hentet en sykepleier som måtte hjelpe meg. Da fikk jeg beskjed om at pasienten hadde tarmkreft, noe jeg ikke var forberedt på fordi jeg ikke hadde fått noe informasjon om dette. I tillegg visste ikke pasienten dette selv heller, fordi de holdt det skjult for henne. Dette er noe jeg ikke helt forstår, for det er jo krav på informasjon om seg selv. De hadde fortalt henne at det var noe annet, og ikke noe og bekymre seg for. Jeg følte dette var litt svikt på samarbeid, ovenfor meg og pasienten.

Uken har ellers vært spennende, og kjemien med de ansatte blir bedre for hver dag. Det kommer også veldig an på hvilke ansatte som er på jobb, om hva vi studenter får lov til og gjøre og slikt. Noen dager er mer travel enn andre, men slik er det på et rehabilitering senter. De er der for og få vår hjelp og støtte, og vi er der for dem når de trenger det. Her er de også mer vandt til privat liv, og heller ringe i bjellen når de ønsker hjelp eller bare å prate.

                                           
                                           '' Ute hagen, terrassene deres'' 

* Susanne

Andre uke i praksis

Hei, nå er vi ferdig med andre uken i praksis. Denne uken har vi bare jobbet seinvakter fra tirsdag til fredag. Utenom på mandag, da hadde Silje bursdag og vi tok oss en tur for å utforske Malta. I dette innlegget skal jeg fokuserer på faget helsefremmende arbeid, og hva er egentlig grunnleggende sykepleie og de ergonomiske prinsippene?

Hva egentlig grunnleggende sykepleie?

Jo, grunnleggende sykepleie skal være med å dekke pasienten sine grunnleggende behov. Hensikten med grunnleggende sykepleie er å forebygge helsesvikt og skader, behandle sykdom og lidelser, lindre eller begrense sykdom eller skade og drive rehabilitering av ulike grunner. For å kunne utføre og riktig sykepleie er det viktig å ha kunnskap, ferdigheter og holdninger. Kunnskap skal hjelpe deg i å gjøre alt i riktig rekkefølge og hvorfor du skal gjøre som du gjør. Ferdigheter skal være med på å hjelpe deg i å utføre sykepleien riktig og i et behagelig tempo. Ferdigheter og kunnskap skal også være med å gjøre deg mer sikker på det du skal gjøre. Holdninger skal være med på å hjelpe deg til å forstå hvordan du bør oppføre deg mot og framfor en pasient. Holdninger skal også være med å sette pasienten i sentrum, det å kunne se hele mennesket og ikke bare den ene jobben du skal gjøre. Noen eksempler grunnleggende sykepleie kan være hjelp til personlig hygiene, ernæring, eliminasjon osv.

For eksempel trenger herr Hansen hjelp til å stelle seg om morgningen. Herr Hansen er pasient der jeg er i praksis nå. Herr Hansen klarer ikke å bevege på deler av kroppen. Men hodet kan han ta fra side til side når han ligger i sengen og når han sitter i rullestolen. Han klarer også å bevege litt på høyre hånden. Fordi herr Hansen har bevegelseproblemer, trenger han mye hjelp til å dekke de grunnleggende behovene. Han trenger derfor helsefagarbeidere som har kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne hjelpe han på best mulig måte. Om morgningen får Herr Hansen frokost før han blir stelt. Han trenger også hjelp til å spise. Når jeg har i oppgave å hjelpe Herr Olsen med frokosten prøver jeg å tenke på brukermedvirkning. Jeg spør Herr Olsen hva han vil ha først og om hva han vil ha å drikke. Jeg prøver å legge til rette slik at han får bestemme mest mulig og så langt det er mulig.

Andre situasjoner der jeg må hjelpe Herr Olsen med å dekke grunnleggende behov er når han skal stelles om morgningen. Da er vi ofte to stykker der inne. Vi bruker begge hansker og forkle. Herr Olsen har hepatitt B som er en leverbetennelse som kan smittes gjennom blod eller seksuell kontakt. Alt avfall og skittentøy blir tatt i egne røde poser slik at alle er klar over hvem den kommer fra, da vet de at de må være med forsiktig. Vi må vaske Herr Olsen fra fjeset og nedover. Jeg har merket at når jeg er med andre inn til han og steller han om morgningen tenker de ikke så mye på brukermedvirkning. De bare tar på klær som henger på stolen, eventuelt finner de bare noe i skapet uten å spørre hva pasienten vil ha på seg. Brukermedvirkning handler jo om å sette brukerens behov i sentrum. Så derfor syns jeg at det er rart at de ikke gjør dette, jeg har sett at dette har skjedd flere ganger og syns det er litt rart. Pasientene har mindre å si, de er bare her og vi skal bare gjøre jobben vår og gå, uten å tenke på pasienten.

Herr Olsen har også behov for å ha puter under beina for å gi støtte. Herr Olsen skal også ha noe mellom beina, et håndkle for eksempel. Slik at det ikke blir sårt. Herr Olsen har følelser i helse kroppen og kjenner derfor smerter. Under stell må vi derfor passe på at armer og bein ikke kommer i klem eller i en rar stilling slik at han får vondt. Han sier ifra når det skjer, men det er bedre å unngå det slik at han slipper å få vondt.

Når vi er i praksis hjelper vi pasienter med ulike behov som trengs dekkes på ulike måter. Noen trenger hjelp til mating, andre får mat gjennom ledning til magen og noen får servert maten og spiser den aleine uten problem. Alle brukerne er forskjellig her på Live Life, noen er unge og noen er litt eldre. Siden alle er så forskjellig er det enda viktigere at man ser hver enkelt menneske og dens behov.

Når man steller en pasient må man tenke på noe som heter bluferdighet. Når vi steller Herr Olsen er det vi som skal passe på at han ikke ligger der helt naken og blottet. Det er vi som skal for eksempel ligge et håndkle over han slik at han ikke trenger å ligge der helt naken visst det kommer noen inn. Nå når jeg har vært her i praksis har jeg opplevd at pasienter har lagt helt naken i sengen mens vi har vasket og andre ansatte kommer inn og ut av rommet mens han ligger der helt blottet. Jeg mener dette er helt feil, jeg har prøvd å dekke til flere ganger, men den jeg har jobbet med har tatt vekk håndkle fordi det er bare i veien. Dette gjorde meg litt irritert, fordi de tenker bare på jobben de skal gjøres skal gå fort slik at de kan gå videre, noe som er feil prioritering. I tillegg har vi massevis av tid, så ta den tiden som trengs, så blir resultatet bedre og pasienten blir mer fornøyd når han blir sett.

Når vi går inn til brukere må vi alltid ta på oss hansker når vi er her i praksis. Jeg forstår at det trengs når vi skal inn til pasienter med hepatitt B smitte, men ellers er det kanskje litt rart. Det at det er en pasient med hepatitt B var litt skummelt i begynnelsen, men ettersom jeg har fått litt vite hva det er og blitt mer kjent med pasienten gjør alt mye bedre. Jeg føler at jeg er mye roligere når jeg skal inn til han og vet mer hva jeg går til. Men kanskje de er redd for at vi skal smitte videre. Vi må ta nye hansker hver gang man går inn til en pasient, og ta av de gamle når vi går ut. Vi må også sprite hendene etter hanskebruk og vaske hendene jevnlig med vann og såpe. Når vi kommer inn til Herr Olsen må vi ikke komme for tett innpå fordi det kan føles utilpass, men vi må heller ikke stå for langt ifra. Den sosiale sonen som er en avstand på 1-3 meter. Sonen bruker man ofte når man ikke kjenner mennesket du prater med så godt elle noen vi vil holde avstand til. Den personlige sonen er på 0,5-1 meter. Sonen er ofte brukt når man kommuniserer med venner, slekter eller bekjente. Den siste sonen er den intime sonen, som er på 0-0,5 meter. Sonen blir ofte brukt på et fåtall mennesker, gjerne kjæreste, venner, foreldre eller søsken. Men denne sonen har jeg vært i flere ganger selv om jeg ikke er en av de nevnte personen. Jeg har vært pleier og vært med å stelt pasienter, og kommer da i deres intime sone. Jeg prøver da å være forsiktig med kroppsspråket mitt og passer på hva jeg sier.

I praksisplassen har de noe som heter handover når vaktene er ferdig. Sykepleierne samles og de går igjennom hva som har skjedd til de nye sykepleierne som skal på vakt. Helsefagarbeiderne eller som de er kalt her carer er ikke med på disse møtene. De sitter ut i gangen og bare snakker med hverandre om hva som helst. Så jeg merker at vi får lite informasjon om hver pasient, jeg merker også at kanskje observasjonen til de som er carer blir dårligere, siden det ikke er deres jobb. Men det å observere endringer er viktig, og for at det skal bli best mulig må alle hjelpe til slik at det tverrfaglige samarbeidet blir best mulig.

Jeg har opplevd en situasjon der jeg og Silje ble sendt inn til en pasient. Vi ble bedt om å vaske henne i sengen og så ta henne i stolen. Pasienten kunne lite engelsk og foretrakk maltesisk. Hun vi var inne hos var også dement, noe som gjorde det vanskelig. Hun snakket om det samme og endte opp med å grine hver gang, men dette var visst vanlig ble vi fortalt. Ikke bare var hun dement, men hun hadde også knekt den ene foten. Vi kom inn til henne og var usikker på hvordan vi skulle snu hun over på siden når vi vasket henne på grunn av foten og vi ville ikke skade henne. Så vi spurte hun ene ansatte om hjelp. Hun kom inn og gjorde alt, vi så da at vi kunne snu henne vanlig, men dette visste ikke vi i begynnelsen. Hun som kom inn og hjalp oss begynte nærmest å kjefte på oss fordi vi ikke kunne det. Vi fortalte så at vi ikke hadde vært borti pasienter med knekt fot før. Denne situasjonen var ikke behagelig, siden vi fikk nærmest kjeft fordi vi spurte om hjelp, noe som jeg syns var helt tragisk. Vi skal jo heller få ros fordi vi sa ifra at vi var usikker i stedet for å gjøre noe vi ikke var helt sikker på at vi kunne.

Hva er ergonomi?

Hva er ergonomi? Jo, ergonomi er læren om hvordan vi kan tilpasse arbeidsoppgavene og arbeidsmiljøet til mennesket på en best mulig måte. Dårlige ergonomiske forhold på arbeidsplassen som helsefagarbeider er en av de største årsakene til sykdom og fravær.

Langvarige og ensidige belastninger som utsetter kroppen for skade kan føre til belastningslidelser. Belastningslidelser er varige smerter i muskler og skjelettet grunnet feilbelastning, tungt arbeid eller for mye ensformig arbeid. For å forebygge dette må man prøve å jobbe på en mest mulig ergonomisk måte. For eksempel bruke hjelpemidler når det er tilgjengelig, selv om det går mer tid til det, men det sparer kroppen din for skade. Å ha riktig og god ergonomi er vanskelig, det handler om å ha tid til å ta vare på kroppen sin. Men det er ikke bare deg selv du sitter i fare visst du ikke tenker på ergonomi, men også pasienten du hjelper. For eksempel kan du plutselig kjenne smerter i ryggen og glippe pasienten med et uhell, da setter du ikke bare deg selv i fare, men også pasientene du jobber med.

På Live Life (praksisplassen vår) har de ulike hjelpemidler som skal være med på å hjelpe ansatte og pasienter til å føle seg mer trygge. De har heiser som skal være med å forflytte pasienter fra seng til rullestol. Heisene gjør slik at vi som helsefagarbeider ikke trenger å løfte selv, altså heisene er med på å unngå skade på rygg og knær. De har også gåstol, de gåstolene de har på praksisplassen er litt annerledes enn de som er vanligst hjemme i Norge, litt mer løse og vanskeligere å bevege syns jeg. De er mye enklere bygd her, men den gjør jobben. En gåstol gjør at pasientene kan lene seg og støtte seg mer på den enn på oss. Andre ergonomiske råd som er lure å følge kan være å ha sengen i riktig arbeidshøyde, selv om du bare skal bytte på sengen. Riktig arbeidshøyde er når sengen er cirka til hoften på den laveste, lurt å jobbe med en som er omtrent like høy slik at den ene ikke trenger å bøye seg for mye. Løfteteknikker kan være med på å unngå skader, bøy i knærne og la armene ha en liten knekk. Ha strak rygg i alt som skal gjøres.

Jeg var med inn til Herr Olsen, vi skulle bruke heis til å flytte han fra seng til rullestol. Men han hadde besøk av pårørende, og de sa at vi burde heller løfte han enn bruke heisen fordi da fikk han ikke vondt, noe som han får ved bruk av heis. De pårørende gjorde dette, men jeg vet at det ikke er ergonomiske. Når de skulle flytte han fra rullestol til seng etter fysioterapeuttime tok en carer og en pårørende og løftet han til sengen. Jeg mener at slike ting skal unngås og når de har hjelpemidler som kan gjøre det for de bør det brukes. Jeg har også sett at seilet som blir brukt er ikke bra for han fordi han klarer ikke holde hodet sitt skikkelig oppe, så en må holde hodet han. Da bør de heller skaffe seg et nytt seil som er bedre for Herr Olsen og som støtter hodet bedre.

Andre hendelser som jeg mener ikke er bra med tanke på ergonomien er for eksempel når vi skal flytte pasienten lengre opp i sengen. Pasienten ligger på et stikklaken slik at det skal være lettere å flytte pasienten. Men når de bruker stikklakenet til å flytte holder noen av de ansatte langt ute på stikklakenet og drar pasienten oppover. Jeg tar tak helt inn til lakenet og prøver å gjøre det beste ut av det, men det er vanskelig når den andre parten gjør det annerledes og på en vanskeligere måte. Det som er ergonomisk riktig er å holde så nært pasienten man klarer, armene i knekk, bøyde knær med mellomrom. Så forflytter man pasienten oppover i sengen, tell til 3 slik at begge gjør det samtidig.

I dag var jeg også med på en hendelse. Jeg ble bedt om å være med inn på et rom fordi jeg skulle re opp sengen. Når jeg kom inn var sengen oppe på ene siden og nede på andre siden, slik at sengen lå sånn på skrå. Slik kunne jeg ikke jobbe så han jeg var med tok den helt ned og sa jeg måtte re opp sengen. Jeg gjorde det og merket etterpå at det ikke var bra for ryggen min. Jeg måtte stå bøyd over lengre tid slik at ryggen min var i feil stilling over lengre tid. Ergonomisk riktig hadde vært å ha sengen i hoftehøyde, men siden sengen var ødelagt skulle heller en vaktmester sett på sengen før jeg skulle ha begynt å re sengen.

5 dager til hjemreise

På mandag hadde som sagt Silje bursdag. Dagen ble brukt til å ta speedbåt  ut til Blue Lagoon for å slappe av og nyte livet. Denne båtturen var kjempegøy, tror vi alle kunne godtt tatt en tur som denne igjen. Når vi kom hjem igjen ordnet vi oss også gikk ut å spiste inne i St. Julians.

På tirsdag begynte vi seint på jobb, altså klokken 14.00. Vi valgte da å dele oss, Silje og Susanne gikk

på The Point (shopping senter). Mens jeg og Sunniva gikk ned til sjøen for å sole oss før jobb. Når vi var ferdig på jobb halv åtte på kvelden orket vi ikke å gå ut å spise, så vi kjøpte inn mat til taco, det var godt å bare være hjemme å spise sammen også, og ikke bare gå ut hele tiden.

På onsdag jobbet vi også ettermiddagsvakt, så før jobb sov vi lengre enn vanlig. På kvelden gikk vi ut å spiste på en restaurant ikke så langt fra her vi bor.

Torsdag hadde vi planer om å sole oss før jobb, men det var for mye skyer og vind til at vi gjorde det. Vi jobbet ettermiddag denne dagen også, så vi tok å kjøpte oss middag på butikken og lagde mat hjemme denne dagen også.

Fredagen skulle vi nok engang prøve et forsøk på å sole oss. Vi hadde alt klart, vi skulle bare gå innom The Point (senteret) før vi skulle gå ned til sjøen. Når vi kom ut av senteret var det blitt overskyet, og det begynte å lynte og tordne, og ikke nok med det begynte å regne også.. Der kom vi utfra senteret med shorts og kjole, mens alle folkene såg på hva vi gikk med i dette været. Så nå har vi heller begynt å sjekke værmeldingene her nede, isteden for å satse på at det skal være fint hele tiden :-) Denne dagen jobbet vi også ettermiddag, så etter jobb tok vi å slappet av og satt på terrassen å koste oss.

Lørdag jobbet vi tidlig. Vi skulle egentlig ikke jobbe lørdag, men fikk avtalt at vi kunne jobbe tidlig lørdag og søndag, så slapp vi å jobbe seint torsdag og fredag før vi skal hjem. Denne avtalen var egentlig ganske grei fordi da kunne vi finne på noe etter jobb begge dagene. Etter jobb handlet vi inn nødvendige ting som vi manglet. Så tok vi å jobbet med oppgaven, været var ikke allverdens denne dagen så det gikk på en måte greit å gjøre det denne dagen. Vi tok å så en film på kvelden før vi gikk å lå oss.

Søndag jobbet vi tidlig, men denne dagen var det fint vær! Så etter jobb kjøpte vi med oss vann og frukt. Så gikk vi ned til sjøen og lå oss ned på berget for å sole oss.

Planen for idag er å gå på jobb nå klokken 14.00, etter jobb går vi sikkert hjem igjen å finner på noe. Vi har ikke helt lagt planer for i kveld, om vi kommer til å gå ut å spise eller lage middag selv.
Allerede Tirsdag i morgen, og da skal vi tilbake til MCAST (skolen) vi besøkte første uken. Vi skal være med i en skoletime, med en av klassene som går her. Det tror vi kan bli veldig spennendes og se hvordan skolen deres er her nede i forskjell til oss i Norge. Etter skolebesøket har vi planlagt å være i Valetta, og senere på kvelden kjøre go-cart! Så det blir sikkert en super dag i morgen, vi gleder oss veldig til å gjøre nye ting. Onsdag blir vår siste praksisdag, og mer om det kommer sikkert i senere innlegg.

Vi snakkes, chiaao!

Våre opplevelser fra første uken i Malta!

Vår første uke i Malta er nå over, og vi har opplevd og gjort utrolig mye sammen. Oppdagelsene og turene har stått i kø for oss, og vær dag har vært fyllt med spenning og nye ting. Vi har kost oss gløgg ihjel! 

Her er bilder fra turen!
- enjoy and get jealous.. 

Mandagen startet med møte hos Live Life hvor vi ble tatt godt i mot med åpne armer og et smil om munnen av lederen Vanessa. Hun viste oss rundt på Live Life og forklarte oss ulike ting, slik at vi var mer forberedt da tirsdagen skulle komme og første dag i praksis skulle begynne. 

Etter dette bar turen videre til Mcast, hvor vi skulle møte Anoinette og hun skulle forklare oss ulike ting om Malta, se opplevelser og ulike fasiliteter vi kunne besøke i løpet av oppholdet vårt. På Mcast ble vi også kjent med to britiske jenter fra Leeds som også var i samme prosjekt som oss, de var veldig hyggelige og det var ikke siste gang vi møtte dem. 

Det var en utrolig varm dag, så vi alle hadde kledd oss lett i shorts og singlet (noe som ikke var tillatt på den skolen) som gjorde at vi fikk mange underlige blikk fra elevene som gikk der. Ellers var det spennende og se en annen videregående skole fra det vi er vant til i Norge. Det var en stor skole med hele 6000 elever som gikk der. 

Utenfor skolen Mcast:

Tirsdag var vår første dag i praksis, det ble mange inntrykk og tanker etter den dagen. Det var mye som var ulikt fra det vi er vant til, men det gikk ikke så veldig lang tid før rutinene var på plass og ting gikk i hurtig tempo. 

Senere på dagen dro vi inn til St. Julian og utforsket litt, stranden var overfylt med mennesker og baller ble kastet fram og tilbake med latter og morro. Vi løpte ned på stranden, klar for og kjenne på den varme sjøen, da det viste seg at det var is kaldt.. Men vi klarte likevel og komme oss uti senere den uken. 

Onsdag hadde vi fri, og benyttet dette med å reise til the blue lagune med Natalia. Siden det var den eneste hele dagen vi hadde igjen med hun før hun skulle reise hjem på lørdags morning. Vi tok en båt her fra Sliema klokken 10, og var fremme med på the blue lagune klokken tolv. Der fikk vi 4t før båten gikk tilbake til Sliema, innom på vei tilbake var vi å såg i noen grotter, det var kjempe stilig! Det var helt fantastisk å være på the blue lagune, så vi skal allerede tilbake der i morgen. Vi fikk fri fra jobb i morgen siden Silje blir 18, og vi fikk en dag i uken der vi fikk fri og kunne gjøre hva vi ville. Så da vil vi reise og se mest mulig av fine Malta.

Noen bilder fra the blue lagune: 

Torsdagen var vi på jobb, og gikk ut og spiste tidlig denne dagen for vi var så trøtte etter jobb. Så gikk vi hjem og snakket og såg på ph (fikk Natalia til å bli hektet på det).

Bildet fra resturangen vi spiste på på torsdag:

Fredag var vi i praksis, og jeg hadde selfølgelig klart å glemme nøkkelen til leiligheten. Så vi måtte vente utenfor til Natalia kom hjem, men hun var heldigvis ikke så langt unna. Når vi endelig fikk komt oss inn, gjorde vi oss klar til litt soling nede med havnen. Vi solte og koste oss, og ble kjent med en grei gutt! Han var ikke herfra Malta, men han hadde bodd her i et år, så han fortalte oss litt om hvordan det var å bo her nede! Så gikk vi hjem og ordnet oss igjen, så gikk vi ut å spiste vårt siste måltid sammen med Natalia inne i St.Julians. 

Lørdag våknet vi uten Natalia, da var hun reist før vi var stått opp. Det var litt tomt uten Natalia siden hun har bodd med oss en hel uke, og vist oss rundt omkring. Men eg tror vi kommer til å klare oss kjempefint de to siste ukene her. Vi startet vertfall dagen med bestille ny tur til the blue lagune, så gikk vi videre bort til havnen og lå der og solte oss og hørte på musikk i flere tiiiimer. Vi møtte også med de britiske jentene igjen, og var litt å snakket med dem siden de skulle reise hjem igjen til Leeds på kvelden. Så spiste vi noe mat, før vi gikk opp til leiligheten og dusjet og ordnet oss. På kvelden gikk inn til St.Julians og spiste kvelds, og når vi skulle gå hjem igjen gikk vi igjennom den "crazye" barstreeten. Folk var helt gale, visste ikke at en så stille plass kunne bli så gale på nattens tider, men men. 

Her tar vi buss inn til St.Julians:

Søndag (idag) har vi bare vert inne i leiligheten og jobbet med bloggen og innleggene våre. Det har vert litt overskyet i dag også, så det passet jo egentlig litt bra. Eneste turen vi var utforbi døren i dag var i dag tidlig, når vi skulle handle frokost og nødvendigheter til leiligheten. Ellers var vi rett ute og spiste isted, og hjem igjen og nå sitter vi her sammen og snakker og ler før vi skal legge oss. Gleder oss maaasse til i morgen når vi skal tilbake til the blue lagune!!

Handleturen vår:

Og selfølgelig måtte vi være våkne til klokken ble over tolv, for å si GRATULERER til Silje som er 18 år idag. Håper vi får feire henne skikkelig i morgen på turen, og at hun får en finfin dag! 

Bilde fra nuet:

- Vi snakkes, chiaao