Helsefremmede arbeid - Live Life

Hei.

Den siste uken i praksis er nå over, og mange opplevelser er forbi og gjemt som minner for oss alle. Vi har hatt en kjempe fin tid sammen her i Malta, og kunne godt jobbet en liten stund til på Live Life.
I dette innlegget skal jeg skrive litt om det Helsefremmede arbeidet i Malta.

Å utføre grunnleggende sykepleie
Grunnleggende sykepleie betyr at man skal dekke pasientenes grunnleggende behov. For å kunne utføre en god grunnleggende sykepleie er det viktig å ha gode ferdigheter, kunnskaper og riktig holdning. Grunnen til at vi trenger grunnleggende sykepleie er:

-        -  Å forebygge helsesvikt og skade

-        -  Å behandle sykdom og lidelse

-        -  Å lindre eller begrense sykdom eller skade

-        -  Å drive rehabilitering for opptrening av ferdigheter eller hjelpe til å mestre en ny livssituasjon

                                 

Man må også ha god kunnskap innen dette faget, og ha kunnskap og for eksempel hygiene, personlig hygiene, ernæring, eliminasjon av urin og avføring, komplikasjoner ved immobilitet, aktivitet og hvile, trivsel og velvære.
Kunnskapen skal kunne hjelpe deg på når du skal gjøre tingene og hva og hvordan. Det er også viktig og ha et behagelig men avslappende tempo slik at du tenker klart og unngår og gjøre feil.
Det er viktig og ha gode holdninger til faget, og sette pasienten i sentrum. Du må se hele mennesket, og ikke bare sykdommen eller funksjonsnedsettelsen. Det er viktig og tenke igjennom hvordan væremåten din er mot pasienten, slik at det blir trygghet.

Eksempel:
Fru Solheim er 77 år og har nedsatt funksjon i tillegg til demens. Hun trenger hjelp til for eksempel stell, og da er det viktig å gjøre det slik hun ønsker det.
Hun klarer fremdeles og hjelpe litt til, og gjør det hun klarer selv. Hun har problemer med den høyre armen og det venstre benet. Hun er veldig opphengt i hvilken sjampo som skal brukes å hvilken kroppssåpe som trengs. Hun bestemmer også når hun vil vaske håret og ikke. Det er derfor da det er viktig at jeg lar Fru Solheim gjøre mest mulig av det hun klarer selv, og at hun får fortelle meg hva hun ønsker og hvor hennes grense går. Da bruker jeg brukermedvirkning og ikke minst forståelse. For at Fru Solheim skal få en best mulig og trygg opplevelse i dusjen under stellet, er det viktig at jeg har gode kunnskaper, ferdigheter og gode holdninger. Da klarer jeg best og dekke hennes grunnleggende behov. For eksempel den ene gangen jeg dusjet henne, fortalte hun meg det at hun måtte så grådig avføre (der nede bruker vi ordet ‘’ poopoo’’). Jeg ønsket sterkt og få henne ut av dusjen, men hun sa selv at hun ikke rakk det. Da avførte hun i dusjen, noe som gikk ganske fint egentlig. 

Andre ting Fru Solheim også trenger hjelp til er og komme seg fra stol til seng og seng til stol. Da hender det at vi må være to personer for å kunne hjelpe henne på en best mulig måte. Da er det viktig at vi ber henne om og støtte seg med den gode armen og foten slik at hun får gjort mest mulig selv. Det er en rehabilitering, og målet er å kunne hjelpe dem til etter hvert å kunne klare det meste selv.
Når Fru Solheim sitter i stol eller ligger i sengen, trenger hun støtte fra en pute under den høyre armen slik at den blir hevet litt høyere slik at hun også får blodgjennomstrømning, og trykket ikke er så hardt. Hun må også ha en pute mellom bena slik at hun evt. ikke skal krysse dem, noe hun ofte glemte, sånn at den vonde foten hennes ikke blir unødig belastet. Hun liker det ikke særlig godt, men aksepterer det.

Pasientene på Live Life trenger noen ganger hjelp, noen mer enn andre også. Eksempler på dette kan være mating (noen får også mat gjennom rør), morgen stell (dusje, vaske, bytte bleie, stelle), bytting av bleier på dag tid, i tillegg hjelpe på toalett og andre nødvendige ting.
Når vi skal stelle pasientene må vi tenke på noe som kalles bluferdighet, et eksempel på dette kan være at når jeg vasker og dusjer Fru Solheim må jeg ta hensyn til at hun ikke skal for eksempel blottes, det kan føles ubehagelig for henne, slik jeg selv også ville følt det. Man skal heller ikke ha negativ holdning eller for eksempel le, da blir pasienten utilpass. Et god eksempel for og unngå blottingen av Fru Solheim er og legge et håndkle der hvor man ikke vasker. Det er litt vanskeligere når jeg dusjer henne, men å prøve og gjøre det best mulig for henne er det viktigste slik at hun føler seg trygg og tilpass. 

For eksempel en av den første morgenen jeg skulle være med og stelle Fru Solheim la jeg merke til at den andre ansatte ikke dekket til brystene hennes da hun skulle vaske Fru Solheim nedentil. Jeg følte det ble litt ‘’krenkende’’ ovenfor henne, med tanke på at hun ikke var helt i sine fulle fem og ikke fullt så trygg på stedet hun var. Jeg nevnte det straks og la et håndkle over henne. 

De er ikke så veldig nøye med og dekke til med håndkle. 

                           

                           

For eksempel var jeg også inne hos Herr Nilsen og vasket han, han er litt annerledes og veldig glad i friluft nedentil og storkoser seg når han kan ligge blottet og lufte seg. Når man vasker han var det nesten uaktuelt og dekke til friheten hans.
Det viktigste er at vi ikke gjør slik at pasientene føler seg utilpass, og dekker over dem når de ønsker dette og lar vær når de liker friluft. Så lenge vi gjør dette blir det enklere samarbeid mellom pasient og ansatte, i tillegg skaper det en trygghet for pasienten.

Når vi steller pasientene er det viktig og bruke hansker, slik at vi er hygieniske og ikke smitter bakterier. Men noe som var litt annerledes på Live Life var at de hadde hansker tilgjengelig utenfor vært rom. Det var et par ganger jeg gikk inn i rommene uten hansker, kun fordi jeg skulle spørre om de trengte noe eller ville bare prate litt. Da fikk jeg grei beskjed om at hansker skal brukes uansett om man bare skal se til eller vinke innom rommet. De var veldig nøye på at uansett vær gang man skulle inn i et rom måtte man bruke hansker. Jeg føler ikke det er helt riktig, fordi små ting som og prate for eksempel, skulle man kanskje ikke hatt bruk for hansker. Jeg føler selv at jeg gir inntrykk for at de er skitten eller slikt. 

En annen pasient Herr Klaus som hadde noe som kalles Hepatitt B, måtte vi alltid bruke hansker for når vi skulle inntil han. Her var de veldig strenge på dette, men bare for sikkehetens skyld, sykdommen smittes egentlig kun ved seksuell kontakt eller blodsmitte. Pasienten hadde også sånn varsel trekant på døren, i tillegg til et eget boss utenfor døren til hanskene eller avfallet etter rommet. Alt skulle altså nedi det bosset.

På Live Life er de også ganske like med andre arbeidsplasser i Norge, de avslutter alltid med oppsummerings møter når de er ferdig på jobb, slik at de neste som skal på jobb får info om hvordan pasientene har vært eller om det har skjedd noe spesielt den dagen. Dette er også fordi det er viktig slik at man for eksempel kan se utviklingen videre om det er en forkjølelse for eksempel, eller om noen har vært veldig lei seg en dag og andre viktige ting man må ta hensyn til. 

De var veldig flinke til og informere og rapportere til hverandre.
De har også en fylt perm med informasjon om hver enkelt pasient, hvorfor de er der, hva som har skjedd, og infoer etter hvordan de har hatt det og jobbet seg oppover i lengden.
Noe jeg synes var litt dumt var at vi fikk veldig lite informasjon om pasientene selv, hadde det skjedd noe henvendte de seg til hverandre på Maltesisk og var ikke nøye med og informere oss studenter. Så noen dager hendte det at det var ekstra vanskelig fordi det hadde skjedd noe med en pasienten dagen før for eksempel, og da var vi ikke like forberedt på om vi skulle oppføre oss etter en viss måte.

                                         

Et eksempel på at jeg ikke hadde fått god nok informasjon var at en morgen skulle jeg stelle en pasient. De sendte meg inntil henne, og jeg begynte. Det viste seg straks at hun var dement og forstod lite pga hun kun talte på maltesisk. Dette gjorde henne veldig utrygg, og hun sa mangen ganger det samme ordet ‘’madonna, madonna’’. Hun begynte og grine og jeg ble også stresset pga dette her. Jeg visste ikke at hun var dement, heller ikke at hun ikke kunne snakke engelsk, og heller ikke at hun ønsket og vaske seg selv.
Jeg gikk ut for og snakke med de ansatte og de forklarte meg alt dette. Det gjorde heldigvis slik at jeg ble tryggere og forstod pasienten bedre selv om jeg ikke skjønte språket. Men vi tok det i hennes tempo og det ordnet seg fort. Vi lo mye sammen selv om vi ikke forstod hverandre, vi lærte hverandre og kjenne etter hvert.

Ergonomi
Ergonomi er læren om hvordan vi skal tilpasse arbeidsoppgavene etter arbeidsmiljøet, for og gjøre det best mulig for oss selv og pasientene. Lite og dårlig kunnskap om ergonomi er en av de største grunnene til sykefravær. Om man ikke er bevisst på hvordan man skal ha rett ergonomi, kan det utvikle seg til belastningslidelser som for eksempel de mest vanlige – muskel og skjelettplager.
Det er viktig og bruke sitt egne naturlige bevegelsesmønster, la pasientene også bruke så mye av deres kroppslige ressurser som mulig. For og forebygge belastningslidelser er det viktig og variere på arbeidsstillingene, hode, skuldre og rygg skal være i mest mulig normal stilling, og trene om du har mulighet til dette, da kroppen trenger og bli styrket i både muskler og ledd.

Når man jobber på en arbeidsplass som dette, hvor man løfte, bærer tunge ting og slikt, er det viktig og ha kunnskap om hvordan man utfører arbeidet best mulig for og unngå belastnings lidelser. Man kan få belastningsskader på kroppen pga feil utført arbeidsmetoder som for eksempel løft. Det kan også være ofte fordi man gjør mye av de samme bevegelsene og løftene daglig, da blir det lite variasjon. Man burde bytte teknikker eller bruke hjelpemidler slik at det blir variasjon i arbeidet. Den beste forebyggingen på belastningslidelser og skader er og ha god kunnskap om ergonomi og bruke det. Å ha god kunnskap i ergonomi er viktig for deg selv, men også pasienten. Du skal ikke løfte feil, for eksempel ved en forflyttning fra seng til stol må du vite hvordan det skal gjøres på en best mulig og enkel måte slik at det blir gjennomført effektivt og riktig. Risikoer om man ikke har kunnskap kan for eksempel være at du mister pasienten under løftet fordi du stiller deg i en svak posisjon ovenfor kroppen din, og den svekker. Det kan også være at man får plutselige smerter og mister grepet på pasienten. Da setter du både deg selv og pasienten i fare.

Hjelpemidler på Live Life
På live Life har de mange ulike hjelpemidler, også andre som er annerledes fra de vi har i Norge. De har heiser som skal hjelpe og forflytte evt fra seng til stol eller bare generelt bytte stillinger i sengen eller at det skal være enklere og vaske pasientene, gåstoler bruker de også slik at de skal kunne holde seg etter noe eller evt ta seg en tur i lokalet som en ekstra støtte. Gå stolene er veldig lure for de som har dårlig balanse og kan tippe over lett, men så lenge det alltid er noen bak dem. Gå stolene er også veldig nyttige på Live Life med tanke på at de ønsker å få pasientene til og gjøre det mest mulig selv. De bruker også rullestoler til dem som for eksempel ikke kan gå selv eller de som bare trenger og sitte litt innimellom og ta seg en pause på den. Dusjstoler bruker de også slik at det er enklere og dusje dem, det er en stol som står i dusjen hele tiden slik at de kan sitte, noen blir spessielt svimle av og stå lenge og da er den veldig lur.

       

De bruker også stikklaken i sengen slik at det skal være enkelt og flytte pasienten lengre opp eller ned i sengen. Det er veldig effektivt. Men det er også viktig at under dette løftet har man riktig posisjon. En god posisjon for dette er å stå så tett pasienten som mulig (kan også være lurt at pasienten er med og skyve med bena eller holde seg i støtten over sengen og dra seg opp ved hjelp av den), ha armene i 90 graders vinkel, bøyde knær med mellom rom og bena i hoftegrads bredde, så tar man tak i lakenet og løfter sammen med en annen på 3.

En morgen var jeg med og stelte en pasient i sengen. Pasienten har store smerter i kropper, og liker stell svært lite. Da vi skulle snu pasienten mot meg tok han tak i skulderen min og holdt meg fast der som en støtte. Dette var feil ergonomisk og kunne fort gitt skader på ryggen min. Jeg var løsningsorientert og fikk han til og holde seg fast i sengekanten i stedet. Slike ting som det jeg nettopp nevnte kan være med på å skape belastningsskader. Det er viktig og unngå dette og bruke heller så masse hjelpemidler og andre alternativ så mye som mulig.  

Litt bilder fra Live Life 

        

                                 

                                 

*Susanne