Helsefremmende arbeid

Hei! Nå er de tre ukene på Malta over, og vi er tilbake igjen til grå og kalde Norge. Selv om det var kjekt å komme hjem igjen, kjenner jeg at jeg begynner å savne Malta og LiveLife litt allerede. Alt i alt har dette vært tre fantastiske uker som jeg ikke kommer til å glemme, og jeg har kost meg kjempe masse sammen med Susanne, Kristina, Sunniva, og også Natalia som var med oss første uken. Nå er det kun en faglig oppgave igjen som skal skrives på bloggen, og denne gangen er det helsefremmende arbeid som står for tur. 

Meg og Susanne siste dag på jobb :)

Grunnleggende sykepleie 
Grunnleggende sykepleie er pleien som pasienter får for å dekke deres grunnleggende behov. For å kunne utføre grunnleggende sykepleie, må man ha gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. På denne måten blir pasientens velvære godt ivaretatt. 
Sykepleien har flere hensikter, bl.a. å forebygge skader og helsesvikt, lindre eller begrense skader og sykdommer, opptrening av ferdigheter og behandle sykdom og lidelser. 
Man må ha kunnskap innen mange områder, bl.a. personlig hygiene, eliminasjon av avføring og urin, ernøring, komplikasjoner ved immobilitet, aktivitet og hvile,  trivsel og velvære.

Et eksempel jeg har fra praksis er "Herr Nilsen", som har hatt slag. Han er sengeliggende, og sliter veldig med vondt i ryggen. Han er helt klar i hodet, og er veldig bestemt på hva han vil og hvordan han vil ha ting. Både meg og Susanne har opplevd at andre pleiere har stappet i han frokost og middag, når han ikke vil ha det som blir servert, eller ikke orker mat. Han truer med å spytte ut maten, og sier han vil bestemme selv hva han vil spise osv.
Når jeg har vært inne med Herr Nilsen, har jeg vært mer bevisst på brukermedvirkning, og å være litt empatisk ovenfor han. Jeg vet selv at jeg ikke hadde hatt det så bra hvis jeg ble tvingt i all mulig mat som jeg ikke ville ha, og ikke fikk være med å bestemme over hva jeg selv ville. Derfor, har jeg vært obs på å alltid spørre han hva han ønsker å spise, og om han i det hele tatt er sulten. En av gangene ville han kun ha en yoghurt, og ingenting annet. Da lot jeg han få yoghurten, og deretter spurte jeg igjen om det var noe mer han ville ha, og det ville han ikke. Jeg sa at det gikk fint, og gikk ut til de andre pleierne for å gi beskjed om hva han hadde spist og at jeg ikke følte det var riktig at jeg skulle presse i han noe mer da.
Han er som sagt en veldig bestemt mann, og jeg hadde veldig respekt for han. Han hadde veldig store smerter i nakken, og har problemer med å flytte på seg i sengen om han lå vondt osv. Derfor gikk jeg regelmessig inn til han, spurte om hvordan han hadde det og om det var noe han trengte hjelp til, i og med at han ikke klarer å gjøre så mye selv. Jeg hjalp til å ligge han litt bedre i sengen, slik at han ikke skulle ligge vondt med tanke på nakken sin. Når jeg ble spurt om å ta stell på han, spurte jeg alltid først om det var noe han ville prøve å gjøre selv, og hvordan han ville ting skulle gjøres. Siden han er helt klar i hodet, men bare sliter med det fysiske i kroppen, vet han selv hva som er best for han og hvordan ting skal gjøres.

Rommene på LiveLife

Hva er ergonomi?
Ergonomi er læren om hvordan man best mulig kan tilpasse arbeidsoppgavene og arbeidsmiljøet til mennesket. Dårlige ergonomiske forhold er en av de største grunnene til sykdom og fravær fra jobben. Derfor er det viktig å vite om ergonomi, og hva som er ergonomisk riktig. På denne måten kan man unngå belastningslidelser. Noen grunner  til at man kan få belastningslidelser kan være at man jobber enformig, tar tunge løft på feil måte eller å være i samme arbeidsstilling over lengre tid - noe som gjør at man kun belaster enkelte muskler og ledd i kroppen. Det er viktig med variasjon. 

På arbeidsplassen skal alt være tilpasset og laget slik at man kan gjøre jobben godt, men samtidig tenke på helsen og å unngå belastningslidelser. Man har forskjellige hjelpemidler som skal være med å forebygge, og på LiveLife fant man bl.a. heis, preikestol, gåstol osv. Dette er viktige hjelpemidler som er godt for både ansatt og bruker å ha, og for å unngå at man belaster og skader muskler og ledd. 

Etter hva jeg har sett og lagt merke til på LiveLife, tenker de over ergonomien i mange tilfeller, men det er forsatt ganger hvor jeg har sett og vært med på at løft og andre ting gjøres på helt feil måte. Et eksempel er når jeg var med en av pleierne, og skulle hjelpe å skyve en pasient lengre opp i sengen, slik at hun fikk spise frokosten sin sittende og i en bedre stilling. Da skulle vi skyve henne lengre opp ved hjelp av stikklakenet, og da har jeg lært at man skal holde helt inntil pasienten, for å få et bedre grep og lettere klare å flytte pasienten på en god måte for både deg selv og pasienten. Jeg gjorde som jeg har lært, og ser at pleieren jeg er med holder helt på kanten, slik at vi ikke fikk flyttet henne like lett som om vi gjorde det på samme måte, eller riktig måte. Dette har jo også Sunniva og Kristina nevnt at de har opplevd, så det er nok flere pleiere på LiveLife som gjør det på denne måten.
Andre ting jeg har opplevd er at de ikke alltid stiller sengen til riktig høyde i forhold til de/den som skal utføre stell av pasient i seng eller skifte på sengen osv. Sengen skal alltid være i hoftehøyde til den laveste, men flere ganger har jeg opplevd at de ikke stiller sengen inn i det hele tatt og bare gjør det slik som sengen står når man kommer inn. i Norge har jeg aldri opplevd at de har glemt, eller bare ikke stiller den inn, og for meg er det en selvfølge å alltid gjøre det før jeg skal begynne å stelle i sengen eller skifte på sengen. 

Illustrasjonsbilde

Alt i alt har jeg hatt tre veldig fine uker på LiveLife og på fritiden sammen med de tre andre, og jeg er veldig glad jeg fikk denne muligheten :-)

Helsefremmede arbeid - Live Life

Hei.

Den siste uken i praksis er nå over, og mange opplevelser er forbi og gjemt som minner for oss alle. Vi har hatt en kjempe fin tid sammen her i Malta, og kunne godt jobbet en liten stund til på Live Life.
I dette innlegget skal jeg skrive litt om det Helsefremmede arbeidet i Malta.

Å utføre grunnleggende sykepleie
Grunnleggende sykepleie betyr at man skal dekke pasientenes grunnleggende behov. For å kunne utføre en god grunnleggende sykepleie er det viktig å ha gode ferdigheter, kunnskaper og riktig holdning. Grunnen til at vi trenger grunnleggende sykepleie er:

-        -  Å forebygge helsesvikt og skade

-        -  Å behandle sykdom og lidelse

-        -  Å lindre eller begrense sykdom eller skade

-        -  Å drive rehabilitering for opptrening av ferdigheter eller hjelpe til å mestre en ny livssituasjon

                                 

Man må også ha god kunnskap innen dette faget, og ha kunnskap og for eksempel hygiene, personlig hygiene, ernæring, eliminasjon av urin og avføring, komplikasjoner ved immobilitet, aktivitet og hvile, trivsel og velvære.
Kunnskapen skal kunne hjelpe deg på når du skal gjøre tingene og hva og hvordan. Det er også viktig og ha et behagelig men avslappende tempo slik at du tenker klart og unngår og gjøre feil.
Det er viktig og ha gode holdninger til faget, og sette pasienten i sentrum. Du må se hele mennesket, og ikke bare sykdommen eller funksjonsnedsettelsen. Det er viktig og tenke igjennom hvordan væremåten din er mot pasienten, slik at det blir trygghet.

Eksempel:
Fru Solheim er 77 år og har nedsatt funksjon i tillegg til demens. Hun trenger hjelp til for eksempel stell, og da er det viktig å gjøre det slik hun ønsker det.
Hun klarer fremdeles og hjelpe litt til, og gjør det hun klarer selv. Hun har problemer med den høyre armen og det venstre benet. Hun er veldig opphengt i hvilken sjampo som skal brukes å hvilken kroppssåpe som trengs. Hun bestemmer også når hun vil vaske håret og ikke. Det er derfor da det er viktig at jeg lar Fru Solheim gjøre mest mulig av det hun klarer selv, og at hun får fortelle meg hva hun ønsker og hvor hennes grense går. Da bruker jeg brukermedvirkning og ikke minst forståelse. For at Fru Solheim skal få en best mulig og trygg opplevelse i dusjen under stellet, er det viktig at jeg har gode kunnskaper, ferdigheter og gode holdninger. Da klarer jeg best og dekke hennes grunnleggende behov. For eksempel den ene gangen jeg dusjet henne, fortalte hun meg det at hun måtte så grådig avføre (der nede bruker vi ordet ‘’ poopoo’’). Jeg ønsket sterkt og få henne ut av dusjen, men hun sa selv at hun ikke rakk det. Da avførte hun i dusjen, noe som gikk ganske fint egentlig. 

Andre ting Fru Solheim også trenger hjelp til er og komme seg fra stol til seng og seng til stol. Da hender det at vi må være to personer for å kunne hjelpe henne på en best mulig måte. Da er det viktig at vi ber henne om og støtte seg med den gode armen og foten slik at hun får gjort mest mulig selv. Det er en rehabilitering, og målet er å kunne hjelpe dem til etter hvert å kunne klare det meste selv.
Når Fru Solheim sitter i stol eller ligger i sengen, trenger hun støtte fra en pute under den høyre armen slik at den blir hevet litt høyere slik at hun også får blodgjennomstrømning, og trykket ikke er så hardt. Hun må også ha en pute mellom bena slik at hun evt. ikke skal krysse dem, noe hun ofte glemte, sånn at den vonde foten hennes ikke blir unødig belastet. Hun liker det ikke særlig godt, men aksepterer det.

Pasientene på Live Life trenger noen ganger hjelp, noen mer enn andre også. Eksempler på dette kan være mating (noen får også mat gjennom rør), morgen stell (dusje, vaske, bytte bleie, stelle), bytting av bleier på dag tid, i tillegg hjelpe på toalett og andre nødvendige ting.
Når vi skal stelle pasientene må vi tenke på noe som kalles bluferdighet, et eksempel på dette kan være at når jeg vasker og dusjer Fru Solheim må jeg ta hensyn til at hun ikke skal for eksempel blottes, det kan føles ubehagelig for henne, slik jeg selv også ville følt det. Man skal heller ikke ha negativ holdning eller for eksempel le, da blir pasienten utilpass. Et god eksempel for og unngå blottingen av Fru Solheim er og legge et håndkle der hvor man ikke vasker. Det er litt vanskeligere når jeg dusjer henne, men å prøve og gjøre det best mulig for henne er det viktigste slik at hun føler seg trygg og tilpass. 

For eksempel en av den første morgenen jeg skulle være med og stelle Fru Solheim la jeg merke til at den andre ansatte ikke dekket til brystene hennes da hun skulle vaske Fru Solheim nedentil. Jeg følte det ble litt ‘’krenkende’’ ovenfor henne, med tanke på at hun ikke var helt i sine fulle fem og ikke fullt så trygg på stedet hun var. Jeg nevnte det straks og la et håndkle over henne. 

De er ikke så veldig nøye med og dekke til med håndkle. 

                           

                           

For eksempel var jeg også inne hos Herr Nilsen og vasket han, han er litt annerledes og veldig glad i friluft nedentil og storkoser seg når han kan ligge blottet og lufte seg. Når man vasker han var det nesten uaktuelt og dekke til friheten hans.
Det viktigste er at vi ikke gjør slik at pasientene føler seg utilpass, og dekker over dem når de ønsker dette og lar vær når de liker friluft. Så lenge vi gjør dette blir det enklere samarbeid mellom pasient og ansatte, i tillegg skaper det en trygghet for pasienten.

Når vi steller pasientene er det viktig og bruke hansker, slik at vi er hygieniske og ikke smitter bakterier. Men noe som var litt annerledes på Live Life var at de hadde hansker tilgjengelig utenfor vært rom. Det var et par ganger jeg gikk inn i rommene uten hansker, kun fordi jeg skulle spørre om de trengte noe eller ville bare prate litt. Da fikk jeg grei beskjed om at hansker skal brukes uansett om man bare skal se til eller vinke innom rommet. De var veldig nøye på at uansett vær gang man skulle inn i et rom måtte man bruke hansker. Jeg føler ikke det er helt riktig, fordi små ting som og prate for eksempel, skulle man kanskje ikke hatt bruk for hansker. Jeg føler selv at jeg gir inntrykk for at de er skitten eller slikt. 

En annen pasient Herr Klaus som hadde noe som kalles Hepatitt B, måtte vi alltid bruke hansker for når vi skulle inntil han. Her var de veldig strenge på dette, men bare for sikkehetens skyld, sykdommen smittes egentlig kun ved seksuell kontakt eller blodsmitte. Pasienten hadde også sånn varsel trekant på døren, i tillegg til et eget boss utenfor døren til hanskene eller avfallet etter rommet. Alt skulle altså nedi det bosset.

På Live Life er de også ganske like med andre arbeidsplasser i Norge, de avslutter alltid med oppsummerings møter når de er ferdig på jobb, slik at de neste som skal på jobb får info om hvordan pasientene har vært eller om det har skjedd noe spesielt den dagen. Dette er også fordi det er viktig slik at man for eksempel kan se utviklingen videre om det er en forkjølelse for eksempel, eller om noen har vært veldig lei seg en dag og andre viktige ting man må ta hensyn til. 

De var veldig flinke til og informere og rapportere til hverandre.
De har også en fylt perm med informasjon om hver enkelt pasient, hvorfor de er der, hva som har skjedd, og infoer etter hvordan de har hatt det og jobbet seg oppover i lengden.
Noe jeg synes var litt dumt var at vi fikk veldig lite informasjon om pasientene selv, hadde det skjedd noe henvendte de seg til hverandre på Maltesisk og var ikke nøye med og informere oss studenter. Så noen dager hendte det at det var ekstra vanskelig fordi det hadde skjedd noe med en pasienten dagen før for eksempel, og da var vi ikke like forberedt på om vi skulle oppføre oss etter en viss måte.

                                         

Et eksempel på at jeg ikke hadde fått god nok informasjon var at en morgen skulle jeg stelle en pasient. De sendte meg inntil henne, og jeg begynte. Det viste seg straks at hun var dement og forstod lite pga hun kun talte på maltesisk. Dette gjorde henne veldig utrygg, og hun sa mangen ganger det samme ordet ‘’madonna, madonna’’. Hun begynte og grine og jeg ble også stresset pga dette her. Jeg visste ikke at hun var dement, heller ikke at hun ikke kunne snakke engelsk, og heller ikke at hun ønsket og vaske seg selv.
Jeg gikk ut for og snakke med de ansatte og de forklarte meg alt dette. Det gjorde heldigvis slik at jeg ble tryggere og forstod pasienten bedre selv om jeg ikke skjønte språket. Men vi tok det i hennes tempo og det ordnet seg fort. Vi lo mye sammen selv om vi ikke forstod hverandre, vi lærte hverandre og kjenne etter hvert.

Ergonomi
Ergonomi er læren om hvordan vi skal tilpasse arbeidsoppgavene etter arbeidsmiljøet, for og gjøre det best mulig for oss selv og pasientene. Lite og dårlig kunnskap om ergonomi er en av de største grunnene til sykefravær. Om man ikke er bevisst på hvordan man skal ha rett ergonomi, kan det utvikle seg til belastningslidelser som for eksempel de mest vanlige – muskel og skjelettplager.
Det er viktig og bruke sitt egne naturlige bevegelsesmønster, la pasientene også bruke så mye av deres kroppslige ressurser som mulig. For og forebygge belastningslidelser er det viktig og variere på arbeidsstillingene, hode, skuldre og rygg skal være i mest mulig normal stilling, og trene om du har mulighet til dette, da kroppen trenger og bli styrket i både muskler og ledd.

Når man jobber på en arbeidsplass som dette, hvor man løfte, bærer tunge ting og slikt, er det viktig og ha kunnskap om hvordan man utfører arbeidet best mulig for og unngå belastnings lidelser. Man kan få belastningsskader på kroppen pga feil utført arbeidsmetoder som for eksempel løft. Det kan også være ofte fordi man gjør mye av de samme bevegelsene og løftene daglig, da blir det lite variasjon. Man burde bytte teknikker eller bruke hjelpemidler slik at det blir variasjon i arbeidet. Den beste forebyggingen på belastningslidelser og skader er og ha god kunnskap om ergonomi og bruke det. Å ha god kunnskap i ergonomi er viktig for deg selv, men også pasienten. Du skal ikke løfte feil, for eksempel ved en forflyttning fra seng til stol må du vite hvordan det skal gjøres på en best mulig og enkel måte slik at det blir gjennomført effektivt og riktig. Risikoer om man ikke har kunnskap kan for eksempel være at du mister pasienten under løftet fordi du stiller deg i en svak posisjon ovenfor kroppen din, og den svekker. Det kan også være at man får plutselige smerter og mister grepet på pasienten. Da setter du både deg selv og pasienten i fare.

Hjelpemidler på Live Life
På live Life har de mange ulike hjelpemidler, også andre som er annerledes fra de vi har i Norge. De har heiser som skal hjelpe og forflytte evt fra seng til stol eller bare generelt bytte stillinger i sengen eller at det skal være enklere og vaske pasientene, gåstoler bruker de også slik at de skal kunne holde seg etter noe eller evt ta seg en tur i lokalet som en ekstra støtte. Gå stolene er veldig lure for de som har dårlig balanse og kan tippe over lett, men så lenge det alltid er noen bak dem. Gå stolene er også veldig nyttige på Live Life med tanke på at de ønsker å få pasientene til og gjøre det mest mulig selv. De bruker også rullestoler til dem som for eksempel ikke kan gå selv eller de som bare trenger og sitte litt innimellom og ta seg en pause på den. Dusjstoler bruker de også slik at det er enklere og dusje dem, det er en stol som står i dusjen hele tiden slik at de kan sitte, noen blir spessielt svimle av og stå lenge og da er den veldig lur.

       

De bruker også stikklaken i sengen slik at det skal være enkelt og flytte pasienten lengre opp eller ned i sengen. Det er veldig effektivt. Men det er også viktig at under dette løftet har man riktig posisjon. En god posisjon for dette er å stå så tett pasienten som mulig (kan også være lurt at pasienten er med og skyve med bena eller holde seg i støtten over sengen og dra seg opp ved hjelp av den), ha armene i 90 graders vinkel, bøyde knær med mellom rom og bena i hoftegrads bredde, så tar man tak i lakenet og løfter sammen med en annen på 3.

En morgen var jeg med og stelte en pasient i sengen. Pasienten har store smerter i kropper, og liker stell svært lite. Da vi skulle snu pasienten mot meg tok han tak i skulderen min og holdt meg fast der som en støtte. Dette var feil ergonomisk og kunne fort gitt skader på ryggen min. Jeg var løsningsorientert og fikk han til og holde seg fast i sengekanten i stedet. Slike ting som det jeg nettopp nevnte kan være med på å skape belastningsskader. Det er viktig og unngå dette og bruke heller så masse hjelpemidler og andre alternativ så mye som mulig.  

Litt bilder fra Live Life 

        

                                 

                                 

*Susanne 

Andre uken i praksis - Live Life

(Helsefremmende)

Hei, nå er andre uke her nede i Malta snart ferdig og vi har hatt enda en fin uke i praksis! Nå er jeg godt inne i rutinene her, og vet mer hva som er mine oppgaver igjennom vaktene vi har hos Live Life. Andre uken begynte vi tirsdag, og har jobbet ettermiddag fra 2 til halv åtte hver dag. Vi jobber også helgen, pga de som jobbet der gjorde ett lite bytte. Så lørdag og søndag denne helgen har vi tidlige vakter fra syv til to. Denne uken har flydd forbi oss og gått så altfor fort, men også masse kjekt som har skjedd, og lærerikt å ta med seg!

                             

Helsefremmende arbeid:

Grunnleggende sykepleie vil si at pleien som pasienten får skal dekke dens grunnleggende behov. For å kunne den grunnleggende sykepleien må du ha gode kunnskaper, ferdigheter og holdningene dine må være på topp. Så vist pasientens helse og trivsel blir tatt vare på, har du en god kompetanse innen faget ditt. Det er ikke bare en hensikt med å være en sykepleier/helsefagarbeider, det er mange forskjellige kunnskaper som må til. F.eks. de må ha hensikt rundt den personlige hygienen, det er svært viktig for å unngå smittefare. Hvordan de skal behandle/gå frem mot ulike sykdommer og behandlinger de ulike har behov for og trenger. Eksempel som ernæring, trivsel, velvære, lindre skader, aktivitet og hvile er noen av disse. Det er også viktig å huske på sitt eget kompetanseområde, og ta hensyn til pasientenes behov, om de ulike funksjonsnedsettingene og ikke minst kommunikasjonen du har med pasientene.

Mitt eksempel fra praksis hos Live Life:

Hr. Hansen er 24 år gammel og har CP ( cerebral parese). Han har vert pasient hos Live Life nå i 2,5 år, og alle de ansatte her kjenner godt til han og behovene han har. I løpet av de to ukene jeg har vert her er det denne pasienten jeg har vert mest inne hos. Han er også en av de pasientene som trenger hjelp til alt som skal gjøres i løpet av dagen sin. Jeg har vert med på alle de daglige rutinene de har med han, siden vi har jobbet både morning og kveld. Herr Hansen kan bevege på kroppen sin, men ikke kontrollert for han har for lite muskelkontroll. Han lager mye lyder men det er som oftest skrik/rop, siden han har ikke normal taleevne. Jeg skrev at han ikke har kontrollert bevegelser i kroppen, og det var noe med det første jeg merket når jeg begynte å jobbe her. Jeg såg på hvordan han bevegde spesielt på den høyre armen, den var full i blåmerker, etter at han slår den ned i sengekanten eller rullestolen når eventuelt sitter i den. Han liker godt når vi kommer innom og snakker med han, for da ser jeg at bevegelsene i kroppen blir roligere, han slapper mer av og smilet titter frem.

Han liker derimot ikke så godt å bli stelt, da er de bråe bevegelsene tilbake og han kan knipe eller rive i hanskene til vi som jobber der har på oss. Så det er alltid noen som må holde den ene armen hans, for han kan kniper veldig hardt når han først tar tak. Men det er kanskje hans måte å si ifra på, for det kan være vanskelig når han ikke har taleevne på plass og ikke kan si hva han mener selv. Men stell er jo noe de må igjennom, det er jo derfor de er på LiveLife, for de trenger den hjelpen de kan få og de ikke klarer selv. Brukermedvirkning har jo stor påvirkning i dette, og det er å huske på å sette pasienten sine behov i sentrum, selv om det kan bli veldig vanskelig når vi ikke vet eller skjønner hva Herr.Hansen vil.

Etter morgenstell hos Herr.Hansen får han maten sinn igjennom magesonde, der får han all ernæring han trenger, til neste måltid kommer. Han kunne ikke klart å spise eller tygge maten selv, så dette er løsningen de har gitt han for å få i Herr.Hansen ernæring.

Når Hr.Hansen skal til fysioterapeuten (som han er hos hver dag), bruker vi en heis på å få han fra seng til rullestol. Denne heisen er veldig nødvendig å ha når det er slike pasienter der, gjør alt og vi trenger bare å feste han til den. De fleste andre pasienter trenger bare vår hjelp til å komme seg opp av sengen, og gå med gåstol. Men når det er rullestol pasienter er dette hjelpemiddelet helt supert, har også vert med på å bruke en slik i Norge, så visste litt om den fra før.

(Heisen vi bruker, og Kristina)

Hva er ergonomi?
Ergonomi er viktig å huske på når du jobber i helsesektoren, for å unngå skader i rygg, ben og nakke i ettertid. Har du dårlige ergonomiske arbeidsstillinger kan det gå utover fravær fra jobb, eller sykdom. Går feilen igjen over lengre tid kan belastningslidelsene gå over lang tid, noe som ikke er bra for bevegelsesapparatet ditt, for det slites ned. Det er viktig å unngå tungt arbeid og dårlige arbeidsstillinger. Når du jobber som helsefagarbeider må du løfte mange tunge løft, derfor er det viktig å huske på hvordan du bruker ergonomien, og gjør det slik at du unngår skader. Når du skal eks. bytte på pasientens seng, så må du regulere høyden på sengen opp til din hoftehøyde, slik at du ikke bøyer deg ned så mye og får skader/problem med ryggen. Vist du skal stelle en bruker, med en annen kollega skal høyden på sengen være opp til den laveste til hoftehøyde. Det handler også om å bruke de riktige hjelpemidlene, som feks. heis, gåstol, stokk og preikestol. Istedet for å løfte en pasient fra rullestol og tilbake til seng, bruker vi heller heisen. Den som du ser på bildet over, det er den vi brukte en del av på Live Life.

Eksempel fra Live Life:

Jeg syns ikke at de som eg jobbet med der tenkte så mye på å ha ergonomien på plass. Det var ikke alltid de tok sengen opp i riktig høyde, og da fikk jeg med meg at det var tyngre for oss å gjøre jobben vår skikkelig. Også en ting jeg syns var veldig vanskelig, når vi skulle løfte en bruker så holdt de helt ute på stikklakenet, ikke helt inne som det egentlig skal gjøres. Jeg syns jo det ble kjempetungt å løfte når de gjorde de på den måten. Når jeg holdt helt inntil brukeren og hun andre holdt helt ute, så ble det akkurat som at hele vekten ble lagt på min side. Det går jo ikke bare utover vi som løfter, men i tilegg kommer brukeren helt skjeivt i sengen også. Det er riktig å holde helt inne, litt bøy i knærne så du ikke belaster de så mye, og knekk i armene. Men utenom løfte og sengehøyde så har de brukt hjelpemiddelene godt, vi har som sagt brukt heisen flere ganger for dagen, den gjør akkurat som den skal!

Hygienen på Live Life har vert ganske bra syns jeg, og de har vert veldig på oss om at vi alltid må ha på hansker når vi skal inn i et rom. Det er jo ikke vi vandt med fra Norge, der er det sprit inn og sprit ut. Men her er det nye hansker for hver gang vi skal inn og ut av et rom. Vi har også pasient med hepatitt B, som er smittsomt igjennom blod og spytt osv. Så når vi har vert inne hos den brukeren, må vi kaste hanskene i et eget søppelspann slik at de vet at det kan være smitte på dem og kanskje må kastes en annen plass en det vanlige blir kastet. Etter vi har hatt på oss hanskene vasker vi oss også på hendene, vi kan velge om å sprite oss eller vaske. Men de fleste på Live Life gikk å vasket seg etter rombesøk. 

Ellers syns jeg det har gått bra denne uken, og vært med på masse kjekt. Jeg har vert med på masse forskjellig, en del som jeg har gjort før, og en del som har vert forskjellig fra hva vi gjør hjemme. Men det er absolutt ingen stor forskjell, det er det ikke. Jeg syns de ansatte på Live Life er kjempeflinke, bare kanskje at de må jobbe litt mer med å sette brukeren i sentrum, og jobbe med de forskjellige arbeidsstillingene/teknikkene sine. Men de er så kjekke å jobbe sammen med, og jeg koser meg virkelig. 

-Sunniva                                                                                                                                 

Siste uken i praksis

Hei, nå er siste uken med praksis ferdig og vi skal snart reise hjem igjen til Norge. Vi har jobbet på et veldig bra sted. På Live Life har de mange ulike ansatte som har ulike yrker og arbeidsoppgaver. For at systemet skal fungere bra må de ha noe som heter tverrfaglig samarbeid.

Et tverrfaglig samarbeid vil si at flere yrkesgrupper jobber sammen mot et felles mål, som i dette tilfellet er at pasienten skal få den best mulige rehabiliteringen på Live Life. Det er flere yrker som jobber der som har ulik kunnskap og ferdigheter. Det er viktig at jeg som helsefagarbeider holde meg til mine oppgaver og ikke gjør noe jeg ikke kan. Da må jeg heller finne noen som kan det bedre enn meg. Jeg viser da at jeg har kunnskap og er villig til å samarbeide for at pasienten skal få det best mulig. For eksempel visst en pasient spør meg om hun kan få en paracet. Da skal jeg si det videre til sykepleier som kan så snakke med pasienten og gi det. Jeg kan ikke fordi jeg ikke har kunnskapen til å gjøre dette.

På Live Life er det mange yrkesgrupper som jobber. For eksempel sykepleiere, helsefagarbeidere, leger, fysioterapeuter, vaktmestere, resepsjonister, kokker, renholdere og de som tar seg av det administrative. Sykepleierne tar seg av alt med medisiner og sårskift osv. Helsefagarbeiderne eller her nede kalt carer tar seg av alt som har med vasking av pasienter, dusjing, mating og alt annet som egentlig en hjemme i Norge gjør som helsefagarbeider.  Leger er det også her, de går rundt til pasienter på legebesøk. Fysioterapeutene kommer og henter pasientene på rommene når pasienten har time hos fysioterapeuten som er rett borti gangen. Kokkene som jobber her hodlerseg på kjøkkenet som er i 3. etasje, her lager de frokost, lunsj og middag til pasienten. Kokkene lager også mat eller lunsj blir det, til oss andre som jobber her. Renholderne vasker ganger, rom og kontorer. Noen av renholderne kan være litt sur fordi vi går der de nettopp har vasket, noen tilfeller har vi måttet vente før vi får gå der hun har vasket. Det er også noen som sitter i resepsjonen nede med åpningen og åpner døren når de ser det kommer noen som skal inn. Så er det også noen som tar seg av det med pasienter, regninger og det som er litt kontorarbeid. Jeg har også sett at det har komt prest på besøk til pasienter, jeg vet ikke om det er noe som er arrangert eller om det bare var for å komme på besøk.

På Live Life har alle de som jobber her uniform. Uniformen er ulik i farge, altså t-shorten. Fargen bestemmes ved hjelp av det yrke man har. De som er helsefagarbeidere her har røde t-shorte og svart bukse, mens sykepleierne har hvit t-shorte med røde striper på armen og svart bukes til. Det er litt greit at det er slik fordi da vet man hvem som er hva og hvem man kan spørre om hjelp visst det er noe man lurer på.

Tverrfaglig samarbeid er med på å gjøre det enklere for pasienter og vi som ansatte å jobbe. Fordi pasient skal slippe og gjenta seg til alle som kommer innom skal heller vi som jobber sammen videreføre informasjon til de andre ansatte. Det blir også enklere for de ansatte fordi de vet alle mer om pasienten som gjør at det blir lettere å samarbeide mot at pasienten får det best mulig. Tverrfaglig samarbeid handler om å sammen med yrkesgruppene som er en del av rehabiliteringen til pasienten kommer sammen og lager en fremtidsplan, også sammen med pasient eller pårørende. En plan som skal vise fremgang, hva som skal gjøres og forbedringer. Et slikt møte skal sette vær enkelt pasient og behov i sentrum.

Her på Life Live har de noe som heter handover, der de gir informasjon videre til de neste som skal komme på jobb. Jeg har lagt merke til er at det er for det meste sykepleierne som gjør dette de ilag og ikke så mye helsefagarbeiderne. Jeg tror at visst de alle hadde sittet sammen så hadde alle fått informasjon som hadde gjort at samarbeidet forhåpentligvis hadde blitt enda bedre.

For at et godt tverrfaglig samarbeid skal oppstå må det være god kommunikasjon, rutiner må bli holdt og avtaler må bli holdt. Det handler om å se pasienten, men ikke bare sykdom eller plagen. Man må kunne se hvem pasienten er, og ta seg tid til å snakke med dem. Man bør ikke gå inn til pasienten med en innstilling om at man skal bare gjøre jobben sin fortest mulig for å komme seg inn å slappe av igjen. Man må bruke tid til pasienten, vis at man har lyst å være her og har tid til å være der. Jeg har merket dette noe ganger, at de snakke stygt om pasienter og sier at de ikke egentlig vil inn der. Så er jeg med dem inn til pasienten, alt går fort for seg og veldig stille. Til og med noen ganger har jeg vært med på at midt under stellet ringer mobilen til hun jeg er med inn. Hun tar opp mobilen og snakker med noen mens vi hører på. Men ikke nok med det er vi inne hos en hos er hepatitt B smitte, her skal vi være ekstra forsiktig med hygiene. Og dette gjorde hun to ganger under samme stell. Jeg merket at det ikke var gøy, jeg følte at hun egentlig ikke ville være der.

Det er ikke alltid det tverrfaglige samarbeidet fungerer, for eksempel visst det skjer feilinformasjon, man glemmer å informere videre eller om man går utenom fagområdet man har. Jeg har ikke opplevd noe negativt som har med det tverrfaglige samarbeidet å gjøre her på Live Life, utenom handover der helsefagarbeidere ikke er med på. Men et oppdiktet eksempel der tverrfaglig samarbeid ikke går så bra kan være visst en helsefagarbeider blir informert av pårørende om noe som helsefagarbeiderne må begynne å gjøre, for eksempel bare bruke angitte tv kanaler. Helsefagarbeideren som år informasjon glemmer å gi den videre og dermed gjør ingen noe med det. Pårørende finner ut av dette og kan da bli oppgitt. Her kommer ikke informasjonen videre, noe som gjør at det ikke blir gjort noe med det.

Et annet bra eksempel som har med det tverrfaglige samarbeidet de har på Live Life, var en gang da herr Hansen hadde hatt fysioterapeut time, og være mer tungpustet og slimete i halsen enn vanlig. Fysioterapeuten overførte dette og fortalte hva det angikk til sykepleier. Sykepleieren hentet lege og de gikk sammen inn og sjekket pasienten. Dette syns jeg var et bra eksempel fordi det viser at flere yrkesgrupper som jobber sammen mot at pasienten skal ha det best mulig og få best mulig rehabilitering. Det er også bra at informasjonen blir gitt videre med engang, slik at det blir gjort noe med det og man kan fortsatt huske det.

Under behandlingen her på Live Life er det viktig at brukeren eller pasienten skal få lov å være med å bestemme. Dette er noe som kalles brukermedvirkning og er viktig i delen om at pasienten skal være med på å påvirke behandlingen en skal igjennom. Brukermedvirkning er en menneskerett som har utgangspunkt fra FN’s menneskerettigheter fra 1948. Pasient skal selv være aktivt med å medvirke og ta beslutninger i forhold som angår pasienten. Dette vil si at vi som helsefagarbeidere må engasjere pasienten til å ta valg som angår deres liv. Det kan være små avgjørelser som hva de vil ha å spise, hva de vil ha på seg eller når de vil legge seg. Pasienten skal også få være med å bestemme planer for behandling og andre saker som angår dem. Visst ikke pasienten er i tilstand til dette skal pårørende ta valg. For at brukermedvirkning skal fungere er det viktig å informere pasienter og pårørende om hva som skjer og skal skje.

Jeg har vært å hjelpt herr Hansen, han klarer ikke å bevege seg stort og trenger derfor hjelp til å spise. Når jeg er inne hos han prøver jeg å la han velge. Hva av maten vil han begynne med, hva vil han ha å drikke og hvordan vil han ha det. Jeg prøver å spørre nok spørsmål slik at han får det som han vil, men ikke for mye slik at det blir plagsomt. Jeg vet at om morgningen får han juice, han liker det godt, men den de har her er så sur. Så han spør alltid om jeg kan blande den ut med vann og sukker. Så jeg sjekker alltid med han om den er nok søt for han før han begynner med frokosten. Han vil også at jeg skal gi yoghurten fort til han, så jeg gjør det han sier. Jeg prøver å legge til rette slik at han får det slik han vil visst det er mulig.

Jeg har vært å stelt herr Hansen sammen med en annen. Herr Hansen spør fint om hun jeg er med kan bevege armen hans, eller foten. Hun andre jeg er med overser det, mens jeg gjør som han spør meg om. Det er jo sikkert en grunn for at han spør, kanskje han har smerter i arm eller fot. Så jeg syns det er helt riktig å gjøre det er greit å gjøre det han vil siden han ikke kan bevege foten selv. Jeg har vært med på at pasienter bare får på seg noen klær som de bare finner frem i skapet. De spør ikke hva pasienten vil, de bare finner noe fram og tar det på de. Men det er selvfølgelig ikke alltid slik, de fleste pleier å spørre og finne fram det pasienten vil ha på seg.

Andre eksempler der brukermedvirkning ikke blir holdt kan for eksempel være når vi kommer inn og sier til pasienten, nå skal du dusje. I denne situasjonen er det vi som skal spørre pasienten om han/hun har lyst, og ta det derfra. Om han/hun ikke kan man prøve å komme med støtte og kanskje fortelle hvorfor det er lurt. Visst det fortsatt ikke går så kan man ikke dusje pasienten når han/hun ikke vil. Brukermedvirkning handler om å kunne ha et helhetlig menneskesyn eller et holistisk menneskesyn, som vil si at man kan se alle behovene fysiske, psykiske, åndelig, sosiale og kulturelle behov, Alle behovene er med på å påvirke hverandre. Visst det går dårlig med en av dem går det ikke lenge før
det går utover et annet.

For eksempel kan ikke Herr Hansen bevege seg, han er i tjueårene og har ofte besøk av venner og familie. Herr Hansen har alltid det samme ansiktsuttrykket når vi snakker med han, men når han snakker med familie og venner kan man se at han smiler og ler til tider. Så her kan man se at familie og venner har stor innvirkning på hvordan man har det psykisk. Men siden han trenger hjelp til alt som har med fysiske behov tror jeg at det har gått utover psyken hans. Fordi han til tider kan være irritert på oss pleiere, si at han hater oss og vil ikke stelle seg om morgningen. En gang skulle jeg inn til han om morgningen å hjelpe han med maten,  jeg spurte hvordan det gikk og fikk tilbake at det ikke gikk bra. Jeg spurte så hvorfor det ikke gikk bra, og fikk til svar fordi eg ikke kan bevege meg. Jeg ble helt paff og visst ikke hva jeg skulle si. Men den situasjonen viser at han kanskje trenger noen å snakke med om alt som har med det han tenker på.

Denne praksisen har vært veldig lærerikt. Jeg har fått kunne se forskjellen på hvordan de gjør det her på Malta i forhold til hjemme i Norge. Jeg har også fått sett noen gode pleiere som er imøtekommende og alltid smilende. Så alt i alt har jeg hatt en helt super praksis.