Siste innlegg

No er karnevalet begynt her nede, det begynte på torsdag og er ferdig på tirsdag. Igår reiste vi inn til Valletta for å sjå om det var noke som skjedde der. Vi hadde hørt snakk om at det skulle være noken parader og litt sånt, men når vi var der så var det ingenting som skjedde. Det var også blitt sagt at det var bedre å reise til Gozo for å oppleve det, og at søndagen var best. Etter det reiste vi til Sliema for å shoppe siste rest, så reiste vi tilbake igjen til leiligheten for å begynne å pakke. 

No sitter vi i leiligheten og skal pakke siste rest før vi bli hentet klokken 11.
3 veke har gått utrolig fort, og føler at det ikkje var så lenge siden vi kom ned her.Sitter igjen med masse gode minner, men skal også bli godt å komme heim. 

Siste uken i praksis

Da var vi ferdig med praksisen vår her på Malta. Det har vert utrolig kjekt å være i praksis i utlandet, men kjenner det skal bli godt å komme heim til familie, venner og vanlige rutiner igjen!

Mål kommunikasjon: utføre arbeidet på ein måte som vekker tillit, skaper troverdighet og positiv dialog med en bruker, pasient og pårørende

I dag har eg vært med på pottery og step. Eg begynte på pottery halv 10, da kom også den første gruppen. Dei var 3 stykk, ho eine skulle bare male noke som ho hadde lagd før, mens dei andre skulle lage hjerter der dei skreiv mum i ett hjørne, og dad i det andre, i hjertet i midten skreiv dei deiras eget navn. Han som har ansvaret for programmet fortalte at det var viktig at han spurte støttekontakten deiras kvar gang om korleis det var i familien, om dei hadde begge foreldrene osv. når dei skulle lage sånne ting.
Etter dei hadde gått hadde vi ein liten pause før den neste gruppen kom igjen. Da var det ein gruppe på 5 stykk. Ho eine støttekontakten spurte om eg hadde lyst å hjelpe ho som var med ho, så eg fant fram pensler, malekoster og det ho hadde lagt før som ho skulle male. Ho hadde ikkje språk, men kunne tegnspråk. Så når eg spurte ka farge ho ville ha, så tolket støttekontakten det og fortalte det til meg. Det var utrolig greitt at ho var der og fortalte ka ho meinte. Etter ho hadde malt hjertet ho hadde laga, fant vi fram kjeramikk som ho kunne lage ein katt av.

Da hjalp eg ho først med å kjevle ut deigen, og så låg vi tegningen av katten oppå og ″prikket″ den ut. Etter det hjalp eg ho med å skjære ut katten, og så gjor vi det same med hodet og halen. Etter vi hadde satt den saman, tok vi vatn på kantene for å gjøre de fine, og så gjekk den gruppen og.

  Etter lunsj møtte vi i respesjonen som vi gjør kvar gang før vi går til dei forskjellige programmene når det er step. Før når eg har vært med på step, så har vi vært med ein annen som har hatt ansvar for ein unge, men i dag var eg satt opp på ein av ungene aleine. Vi var på programmet MSR, som er sanserommet. Det første vi gjor når vi kom inn var å få barnet til å sjå på tavlen om ka vi skulle gjøre. Da hentet eg ein lapp der det stod «What to do next?», så tok han lappen og gjekk bort til tavlen. Da hang det en lapp med sko på, så gikk vi bort og tok dei av. Etter det blei eg og Tonje forklart fort ka vi skulle gjøre den dagen og korleis det skulle bli gjort. Når vi hadde fått ein liten forklaring tok eg ungen med meg bort til tavlen igjen, og der hang det en lapp med en sol der det stod Circle time. 

Da satt vi oss ned rundt et bord og sang hallo- sangen. Etter det gikk vi bort til tavlen igjen, da hang det en lapp der det stod Soft room. Det er et rom der barna kan herje så masse dei vil, og bruke all energien sin. Inne på rommet, er det basseng med baller, trampoline, tunnel, disser og klosser som dei kan bygge ting med. Det første de gjor var å løpe rundt å gjøre ka dei ville. Etter dei hadde gjort det i ein liten stund skulle vi sitte oss ned på ein matte som var i rommet. Det ville ikkje han ungen som eg hadde, og begynte å løpe vekk. Da kom fysioterapeuten bort og forklarte til meg ka vi skulle gjøre, og eg begynte å gjøre det med han. 

Soft room

Da skulle han først hoppe på trampolinen 20 ganger, så skulle han trille en treningsball gjennom ein tunell, så skulle han ta ein liten ball i hånden og krype under ein «bro», og legge den inn i et lekehus. Han gjor alt han skulle heilt til vi skulle det siste, da ville han ikkje mer, og ville bare leke gjemsel. Etter å prøvd ein del ganger å gå under broen sammen med han, så sa fysioterapeuten til slutt at eg bare kunne leke gjemsel med han. Etter vi hadde gjort det skulle vi sammen bygge et tårn med putene som var på rommet. Når vi hadde gjort det lekte vi gjemsel, og ryddet opp alt.

Dark room

Etter det gikk vi ut igjen i gangen for å sjå på tavlen ka som var det neste, og det var dark room. Der er det helt mørkt, og det er mange ting som henger på veggene som dei skal føle og kjenne på. Det er også et bord med lavalamper, og et brett på gulvet som spiller av forskjellige lyder når du trakker på det. Vi begynte med å gjemme ein lysende stav i rommet, så skulle barna finne den. Dette gjor vi et par ganger, og etter det satt vi oss ned foran brettet som var på gulvet. Da begynte ho eine voksne å gå over på ein måte, så skulle alle ungene herme etter ho. Så fikk alle bestemme ein rytme kvar, så skulle dei andre herme. Etter det ryddet vi opp, og gikk ut og såg på tavlen ka som var det neste, som var White room. 

White room

Her er barna bare for å slappe av før dei blir henta av foreldrene. Her var vi i rundt 15 minutter, og låg bare å slappet av. Etter det gikk vi ut i gangen igjen for å sjå ka som  var på tavlen, som var sko. Da gikk vi bort til hyllene og tok på skoene, så gikk vi bort for å sjå på den siste lappen som var bilde av en hånd der det stod bye, da samlet vi oss rundt et bord og sang hade-sangen. Når vi hadde sunge litt, gjekk vi ut til foreldrene. Da skulle vi gi muntlig rapport til foreldrene om korleis det hadde gått, noke som fysioterapeuten gjor. 

Det er ikkje alle barna her ned som snakker engelsk, og mange snakker og skjønner bare maltesisk. Alle som kommer her har med seg støttekontakten sin, som kjenner de godt, så viss vi ikkje skjønner ka dei meiner, så forklarer dei oss det. Vi forklarer også alltid på engelsk, så oversetter dei det til ungene.
På step så leverer bare foreldrene barna, og går igjen, men da har vi som er der ansvar for kvar sin unge. Det som har vert veldig frustrerende til tider er når de vi jobber med snakker maltesiske med kvarandre om brukerne våre, og vi ikkje får forklart det skikkelig. Det har vært veldig vanskelig til tider å skjønne ka vi skal, for vi ikkje blir forklart det, og må bare sjå ka dei andre gjør, og gjøre det samme som dei.

Samtidig så var det veldig kjekt å kunne ha ansvar for ein unge aleine, for ein føler at ein får deltatt mer. Eg kan ikkje så mykje om ka autisme er og korleis ein skal være mot ein unge med autisme. Men det var betryggende at fysioterapeuten og dei andre som var der forklarte oss om korleis vi skulle gjøre alt.

Blue Grotto

Idag hadde vi en fridag fra praksisen, og reiste til Blue Grotto som er i Qrendi. Først gikk vi for å ete lunsj, så gikk vi i båten som skulle ta oss med til grottene. Det var utrolig nydelig!

Hallo igjen! Denne søndagen her har meg og Elisabeth vært på buss-sightseeing. #yolo!
Vi reiste inn til Valletta og tok den første bussen som gikk. Vi ende opp et sted som het Qrendi. Det ligger sør-vest for øyen og her gikk vi rundt å vimset.

krike i Qrendi

Veldig smal gate 

To tullinger

Etter vi hadde vært der gikk vi oss vill på Rabbat, skulle bare ta bussen litt lenger...

Når vi fant fram igjen gikk vi og spiste mat og reiste hjem igjen. 

Så sitter vi her og er klar for siste uke i praksis! 

Mål lokallæreplan:
Yrkesutøvelse: Utføre arbeidet på en måte som ivaretar den enkelte brukers selvstendighet, følelse av likeverd og tilhørighet.

Dagene flyr i praksis og det er ikke mang gangene igjen. Nå har vi fått ny plan. Og denne uken har vi fått være med på  pottery (keramik) og A&C (art and crafts) og STEP (program for autister)
Dette er lærerikt både for meg og for ungene. På pottery i dag fikk jeg møte en fantastisk man som jobbet der som frivillig.
Vi fikk kun to brukere på besøk i dag. Det var to søte jenter som hadde lærerne sine med seg.
Det er  karneval i Malta og på Gozo neste helg 28.Feb-4. Mars. Og på A&C lager de masker og pirathatter.

Den ene brukeren syns det var kjempe bra at vi skulle lage pirathatter siden hun skulle kle seg ut som en pirat på karnevalet og det hun manglet var en hatt. Meg og (mannen) satt oss ved siden av hver bruker. og forklarte hvordan vi skulle klippe ut hattene. De klarte seg helt fint på egen hånd, men det er alltid godt å ha noen som gir komplementer og som er der for å holde enn samtale og hjelp om det skulle være noe.
Det er viktig at vi ikke undervurderer brukeren selv om de har funksjonshemninger. Har sett at det er noen som tar ifra arbeidet til en bruker.

Google

Bruker skal gjøre det selv om de ikke får det så bra til, om bruker spør etter hjelp kan vi hjelpe. Det skal vises respekt og likeverdighet for bruker. Må huske å ha fokus på brukermedvirkning og evnen til å gi individuell omsorg til barna. Dette føler jeg forsvinner litt her nede for enkelte som jobber der. Bruker får ikke beskjed om hva som er blitt gjort feil og gjentar så feilene. Ironi blir brukt mye her nede med barn. Det er sikkert en del av deres kultur. De lytter ikke, ikke går de ned på barnas nivå. Dette er ganske uvant for meg, men jeg gjør som jeg har lært.


Etter denne sesjonen hadde jeg fri i ca. tre timer og etter skulle jeg på STEP. Det er for barn med autisme og andre funksjonshemninger.
Jeg får ikke ha et barn alene så jeg ble satt sammen med en annen student. Nå skulle vi på pottery og jeg satt bare å observerte hvordan de har jobbet med barna.
Noen barn kan være ganske vanskelig å håndtere, og det tar lang tid før de roer seg ned og setter seg til ro Men det er viktig at de får ta den tiden de trenger, vi skal ikke tvinge dem.

Andre uken i praksis

Mål yrkesutøvelse: Utføre arbeidet på ein måte som ivaretar den enkelte brukers selvstendighet, følelse av likeverd og tilhørighet.

Google

I dag har eg vært på THR på formiddagen, og pottery på ettermiddagen. 

Vi begynte med å gjøre klar hestene ved å ta av dei frakkene og gjøre reint burene. Etter det tok vi ponnien ned til dei andre hestene, og gjor han klar til ungene kom. Dei første som kom ned var to av brukerne fra star 25. Dei begynte å kose litt med ponnien, og han eine begynte å gje litt mat til han. Dei hadde også tatt med seg stetoskop ned. Han eine brukeren var blind og det var utrolig kjekt for han å høre på hjerteslagene til hesten. Vi ga også litt mat til ponnien, og tok stetoskopet til kjeven til ponnien. Da skjønte brukeren at hesten tygde maten og gjor det samme med munnen sin. Etter dei var ferdig med hesten, så tok vi hentet vi ein av kaninungene sånn at dei fekk klappe og kose med den.

Når dei andre ungene kom så gjekk dei først inn til ponnien, mens den andre hesten blei gjort klar. Når han var klar, så fekk ein om gangen lov å ri på han. Det var ein jente som ikkje kunne sitte oppreist i det heile tatt, så ho låg oppå hesten mens vi gjekk rundt på arenaen. Det var da viktig at vi holdt ho godt fast, og retta ho opp med ein gang ho sklei litt på den eine siden. Når vi hadde gått eit par runder, støtta vi ho opp med at ein holdt hodet oppe og vi andre støtta overkroppen. Det var veldig kjekt å være med på at alle fekk lov til å være med på hesten.

Når dei rir på hesten rundt på arenaen er det lagt til mange oppgaver som dei skal utføre. Og vi må heile tiden tilpasse oppgavene til kvar unge. Vi har for eksempel ein kopp som står på ein stang, som barna skal plukke opp, holde, og sette ned igjen på neste stang. Dei skal også sitte på hesten og gripe ein ball, og kaste den tilbake igjen. Dei får også noken erteposer i forskjellige farger, så får dei beskjed om fargen på erteposen dei skal kaste oppi ein kurv. Dei fleste klarer dette, og vi må heile tiden gi barna komplimenter og muntre dei til å prøve igjen viss dei ikkje klarer det på første forsøk.

Etter lunsj var eg på pottery (keramikk). Der lager dei mange forskjellige figurer av keramikken, steiker dei i ovnen og maler dei. Han som har ansvar for programmet er utrolig flink med barna som kommer der. Han er med på at barna skal gjøre mest mulig sjølv, og bruke hendene sine. Foreldrene er også med og motiverer barna til å gjøre det de skal. Det er forskjellig korti barna kommer, for dei er på mange forskjellige program den samme dagen. Så vi må hjelpe dei med å komme igang når dei kommer, og så passe på at alle har noke å gjøre og klarer å gjøre det dei skal.

I dag var det ein av barna som hadde vanskeligheter med å bevege fingrene sine. Da begynte dei først å kaste ballen med leiren til kvarandre, etter det skulle han skvise på ballen og lage hull. For å trene motorikken i hendene. 

Google

Barna fikk også i oppgave å lage en katt med leiren. Da hadde han kopiert ut bilde av en katt, og så skulle barna kjevle ut leiren og legge bildet oppå. Etter det skulle dei markere katten på leiren ved å stikke en tannpirker gjennom arket, og deretter skjære ut katten etter prikkene i leiren. Etterpå måtte dei skjære ut halen og en blomst som skulle være på katten. Dette klarte mange å gjøre sjøl, så måtte vi hjelpe noken og veilede dei om korleis dei skulle gjere det. Når dei hadde skjært ut alle delene måtte dei ″lime″ det på katten, og ta vann på fingeren for å få vekk kantene. 

Det var noken som ikkje hadde lyst til dette, og fekk lov til å lage kva dei ville. Noken lagde da mange forskjellige dyr ved hjelp av former, og noken brukte fantasien og lagde biler, andre dyr og forskjellige figurer.

Denne uken har eg også vært med på noke som heter step, dette er et program som er for barn med autisme. I det programmet er det mange forskjellige program dei kan være med på som for eksempel THR, pottery og svømming. Uansett kva program dei er med på så begynner vi alltid med å synge hallo-sang, og avslutter med ein hade-sang. Vi synger også mange andre sanger som hjulene på bussen, lille petter edderkopp og twinkle twinkle little star. Kvar bruker der har ein som er med dei heile tiden, så når eg er der er eg bare med å ser på kva dei gjør og hjelper til viss det er noken som trenger hjelp. Det er også ein med på kvart program for å være med å veilede dei som er med barna, og kommer med ideer og forslag til kva ein kan gjere. Dei noterer også gjennom hele tiden vi er der om korleis barna oppfører seg. 

Hei alle sammen. I dag er det fri dag pga, den lange reisen vi har til praksis.Vi har vi fått gjort en ordning som gjør at vi jobber lengre de andre dagene og får fri en dag som er torsdag. 

I dag så er vi kommet så langt at vi har spist oss litt frokost og sutte på vaskemaskinen. Nå har vi gjort oss klar for å reise til Sliema for shopping. 

Beklager så mye for lite blogging, men det har seg sånn at vi reiser hjemmefra tidlig og

 kommer hjem i 7-tiden. Da lager vi oss middag eller går ut og spiser og så er det leggetid klokken 22.00.

Mdina

Igår var den siste dagen til Natalia, så vi reiste ein tur inn til Rabat i finværet. Der spiste vi lunsj og besøkte gamlebyen, Mdina. Mdina var hovedstaden til Malta før, og låg innenfor høye murer, og hadde veldig trange gater. Etter vi hadde gått i byen litt, gikk vi på museum for å sjå ein film om historien til Mdina.

Mdina

 Etter vi hadde vært der tok vi bussen tilbake til St Julian, her vi har leilighet, og gikk ut for å spise middag.

St Julian 

Idag har vi bare slappet av på terrassen og solt oss. Litt seinere på dagen tok vi bussen til Sliema, men alt var stengt der, så vi tok bussen tilbake til St Julian og gikk rundt der og såg litt. Etterpå tok vi oss en joggetur, så kjøpte vi med oss mat til leiligheten. Så no sitter vi her og slapper av, og lader opp til en ny uke med praksis. 

.  

Mål lokallæreplan:
Helse: planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer trivsel og bidrar til økt livskvalitet.

Det er tredje dag i praksis på Inspire og på fredag har jeg vært med på noe som heter THR (therapeutic horse backridning) Det er terapi for barn med funksjonshemninger.
Her var jeg vært i hele dag, dagen begynner rolig med heste stell, som børsting, rensing av hover og vi må gjøre klar arenaen ved å sette opp forskjellige hindere for barna. Dette må skje før barna kommer.
Når det er sesjoner, får barna børste hestene og ri på dem. Barna skal først børste og når de skal børste hesten, får barna en plate med fire luker på som de skal åpne en og en i rekke følge. I lukene er det bilder av de forskjellige børstene som de skal brukes på hesten. Min oppgave er å hjelpe dem å finne riktig børste og hvordan de skal bruke den på hesten, jeg må også passe på at alle skal få prøve og at de må vente på tur. Dette kan være en utfordring å holde kontroll på barna, og snakke et annet språk, det er ikke alle barn som kan engelsk, de snakker maltesisk eller barna har ikke verbalt språk.
Etter de har børstet hesten får de lov til å pynte hesten med perler og klemmer, og kose så mye de vil med hesten, så lenge hesten vil. Jeg har opplevd noen ganger at barnet ikke vil være med. Da sitter jeg meg ned på barnets nivå og snakker til dem og viser at hesten ikke er farlig ved å klappe hesten, men noen ganger funker det ikke og jeg skal ikke tvinge dem til å gjøre noe de ikke vil, men de får ikke lov å ødelegge for de andre. da er det viktig at vi holder et ekstra øye med dem det gjelder.

Etter barna har børsten hesten får de ri. Da blir de fulgt av foreldrene bort til hesten og de får sitte en og en på hesten. De tenker veldig mye på sikkerheten til barnet. Barnet får hjelm og belte rundt magen som skal beskytte rygg og mage om de skulle falle av, det er også håndtak på belte som vi skal holde i. Det skal være tre personer som skal sikre barnet. en som holder og leder hesten og  en person på hver side av hesten som skal holde barnet med den ene hånden på belte og den andre nede ved ankelen. Så rir barnet en runde, og andre runde er dett satt opp fire stenger med kopper bare på to av de fire. Så når barnet kommer til den første stangen skal barnet ta koppen og ta det med seg til neste stang å plassere koppen oppå der og så gjentar det seg for hver runde. Barnet skal også klare å holde hende på hode samtidig som det rir og om barnet klarer det kan det holde armene rett ut. Det er litt forskjellig fra barn til barne, men de fleste klarer det.

Denne oppgaven er ganske enkel, det jeg må gjøre er å passe på barnets sikkerhet, det er veldig viktig!
Også må jeg gi barnet komplementerer som "Så flink du er", "Du er jo kjempe flink til dette", Du er et naturtalent" og "er du sikker på at du ikke har gjort dette før?" slik at de føler mestring følelsen, det liker barna å høre, de smiler hver gang og gjentar det vi sier og dette syns jeg er kjempe kjekt å se at de koser seg og kjenner mestring følelse!
Det er også viktig å vise barna trygghet. De skjenner jo ikke meg så godt så jeg begynte med å introdusere meg selv og spurte hva de het og hvor gammel de var, å startet en samtale med de så det ble en liten oppvarming på å bli kjent og at de skulle føle trygghet.

Men det er ikke alltid det er sesjoner å da er det ikke så gøy å være på THR. Da får vi oppgaver som å makulere papir og rydde garasjen. Hehe, men av og til får vi gå tidlig, det fikk jeg, men måtte komme tilbake, siden noen måtte stelle hestene igjen og gi dem mat og re opp sengen deres.
Om det ikke er noe å gjøre på snakker jeg med de ansatte eller andre studenter som jobber der.  De har to søte små kaniner som vi kan kose med hele dagen om vi ikke har noe å gjøre på. Og barna kan også få kose med dem. Men neste uke skal vi få være mer med barn, det gleder jeg meg til. Da skal vi lage kunst med barna og vi skal være med på fysioterapi og sanse rom. Dette ser jeg mer frem til!  

Første uken i praksis

Da har vi vært tre dager i praksis allerede. Vi er i praksis på en plass som heter Inspire. Inspire er en organisasjon som tilbyr terapi, utdanning og fritidstjenester for personer med nedsatt funksjonsevne på Malta og Gozo. Inspire har mange forskjellige program som er tilpasset de forskjellige brukerne.

Vi har vært på to forskjellig program siden vi begynte i praksis her. Det ene programmet heter Star 25, og er et tilbud de har 25 timer i uken. Der gjør de forskjellige ting som å gå til fysioterapeuten, høre på musikk, sjå på film, holde på med håndverk, spiser, og går heim igjen på ettermiddagen. Det andre programmet heter Therapeutic horseback riding, og er at de kommer ned til hestene og får børste de, leie de rundt på arenaen og de som vil får lov å sitte på hesten også.

Mål i helse: planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer trivsel og bidrar til økt livskvalitet. 



Idag så ble eg plukket opp av bilen som henter brukerne, så kjørte vi og hentet en annen bruker. Eg begynte klokken ti på star 25, og var der til klokken tolv. Alle brukerne som er på star 25 har kvar sin faste person som er med dei heile tiden dei er der, og dei er 9 brukere. Når eg kom så gikk vi inn på sanserommet, som er et rom der brukerne skal kunne bruke sansene sine. Der er det tre forskjellige rom; det ene kan en herje så mye ein vil, der er det blant annet en liten trampoline, tunnel som går til det andre rommet, og masse å klatre i. På det andre rommet så er det veldig mørkt og ein skal bruke hendene til å føle ka ein tar på. På det tredje rommet er det avslapningsrom, der det er sakkosekker, vannseng og ein stol som henger i taket. En kan også dempe lyset, sitte på litt musikk og en film for å få brukerne til å slappe helt av.

Her er et bilde fra det ene sanserommet (tatt fra google)

Det var her vi var idag med de fleste brukerne.

Fysioterapeutene kom ned der for å tøye på brukerne og gjøre bevegelser som skal få dei til å få bedre funksjon der den er nedsatt. Det var veldig kjekt å sjå på korleis dei fekk brukerne til å bruke kroppen ved å bruke mange forskjellige hjelpemidler og korleis dei motiverte dei.
Brukerne såg også ut til å like det, og det ble hele tiden tilpasset dei. Noken fekk for eksempel bare masasje, noken måtte bare tøye og andre fekk både masasje og måtte bruke kroppen til å plukke ballen fra ein plass og sette den en annen plass. Etter vi hadde vert der ein stund gjekk vi opp igjen til der vi har "avdeling". Da gjor vi klar til avslutningsfest for noken lærlinger som hadde vert der ein god stund. Da fant vi fram mat, blåste opp ballonger, satt på musikk og pyntet skikkelig. Etter vi hadde hatt avslutning med dei gjekk eg og Tonje til lunsj.

Etter lunsj var eg på THR (Therapeutic horseback riding). Da gjorde vi klar arenaen for at mange barn skulle komme ned til hestene. Vi fant fram masse forskjellig utstyr som kjegler, erteposer, ball og hinder og satt dei rundt på arenaen sånn at det blei ein løype barna skulle gå gjennom. Da fikk barnet gå med hesten rundt på arenaen, og hadde noen små oppgaver dei måtte gjøre.
De måtte for eksempel ta en kopp som stod oppå en kjegle og flytte den til neste, kaste erteposer oppi en kurv, føre ball gjennom noen kjegler, gå over et hinder og balansere på en planke og plukke opp noen ringer. Og dei skulle heile tiden fortelle hesten ka den skulle gjøre, for eksempel om den skulle gå eller om den skulle stoppe.

Når det ene barnet hadde ført hesten rundt i arenaen kunne han få børste en annen hest, og sitte på den. Eg og ein annen stod der inne med hesten, og ga bøstene til ungene og fortalte dei kordan de skulle gjøre det. Etter dei hadde børstet dei ferdig, tok vi fram ein skål med klesklyper som dei kunne sette på håret til hesten. Det var mange forskjellige barn som kom inn, noken hadde downs, noken hadde CP, noken hadde ikkje språk og noken hadde problemer med å bevege seg, og hadde for eksempel problemer med å bevege hånden. Da måtte vi hjelpe dei med korleis dei skulle bevege, og kass retning dei skulle gjøre det, og så klarte dei det til slutt sjøl. Når alle ungene som skulle være der hadde vert der, tok vi å ryddet alt sammen og matet hestene og gjekk heim.

På inspire er det veldig mange barn som kommer og er der om dagen, det er bare på star 25 det er dei samme kvar dag. Det var veldig kjekt når vi var nede med hestene og sjå kor kjekt det var for dei når dei koste med hestene og børstet dei. Det var også kjekt å sjå idag når fysio var med brukerne og fekk dei til å bruke kroppen sin, og korleis dei motiverte dei til å utføre oppgavene.

Nesten alle snakker engelsk her nede, og dei barna som ikkje kan det, har foreldre med seg som kan det. Så det gjør det veldig lett. Barna som er på star 25 har nesten ikkje språk, og det er ein stor utfordring å skjønne ka dei meiner når vi ikkje kjenner dei som godt. Alle barna der sitter i rullestol, og noken har heller ikkje syn. Men det er veldig kjekt å sjå korleis dei som jobber der tar vare på alle brukerne og forteller til dei som er blind kva som skjer, osv. Før i veka holdt vi  også på å lage masker til karnevalet, der brukerne fekk være med på å lage sei.

Det som ikkje har fungert så bra er at vi har hatt veldig lite å gjøre til tider. Og når vi har for eksempel vært på THR etter lunsj og ikkje hatt noken barn som har vært nede med hestene, så har vi måtte bare vært der i et par timer for å vente på å mate hestene, noke som vi ikkje var så veldig fornøyd med. Det er også vanskelig å være med barna på star 25 fordi vi ikkje kjenner de godt nok, og vi føler at ein må være med dei ein god tid før ein forstår kva dei vil og har lyst til. Det er veldig kjekt at dagene er litt variert, og i neste veka skal vi være med på enda flere program, håper dei også er kjekt å være med på!

Gozo og Valletta

Hei!
Da er vi kommet trygt frem til leiligheten vi skal bo i de neste tre ukene. Igår tok vi oss en tur til Gozo, en av øyene som tilhører Malta. For å komme dit måtte vi ta buss i en time, og en ferge som tok ett kvarter.Vi tok bussen inn til Victoria, siden det var søndag, var nesten alt stengt.

Her er vi på the citadel, som er en gammel borg. Her spiste vi middag og koste oss.

Idag var vi inne i hovedstaden Valletta, men siden det var helligdag så var nesten alt stengt i dag også. Vi gikk rundt og såg i noen butikker som var åpen, der etter gikk på en koselig café, og tok bussen tilbake til leiligheten. Været er kjempefint her nede, selv om det er litt kjølig så ligger det på rundt 20 grader.  

Her har de pyntet til helligdagen i Valletta.

I morgen er det første dag i praksis, vi er kjempespent på hvordan det er der!

- Elisabeth og Tonje

Reisen

Nå er det spennende. 

Vi har valg ut 2 flotte elever, Tonje og Elisabeth som skal reise til Malta

De reiser ned sammen med Natalia på lørdag. 

Natalia skal være sammen med dem der nede i 1 uke, 

mens elevene skal være der i 3 uker. 

Jentene har fått praksisplass på en institusjon for funksjonshemmede barn, 

Inspire Foundation og der vil de bli fulgt opp av en dame som jobber der. 

Den første uken vil Natalia være ansvarlig for praksis, bo, transport og ellers

kulturtilbud, mens når hun er reist hjem vil Ghizlaine ta over, som jobber ved 

Eie Institute of Education. Dette er vår samarbeidspartner på Malta. 

Elevene skal bo i fine leiligheter i samme bygning som Natalia og Hege bodde i da 

vi var der nede for å sjekke forholdene. Vi var veldig fornøyde med både Malta, St Julian, Valletta, ja

stort sett det meste. 

Vi leier leiligheter av Neville og Ruth Galea som også leier ut til turister og andre studenter gjennom firmaet sitt, Get Aways Malta. 

Fra i dag er det elevene og kanskje Natalia som vil skrive på bloggen. 

Elevene skal skrive refleksjonsinnlegg, 3 hver i hele perioden, rundt det de opplever i praksis. 

I tillegg kan de skrive og legge bilder ut så mye de vil. Vi håper de gjør det slik at alle vi 

kan følge med på hva de opplever i praksis og på fritiden. 

Praksisen og oppholdet på Malta er hele termin 2 i Prosjekt til Fordypning, samt at det dekker også programfagene på Helsearbeiderfaget. 

Når det gjelder fellesfagene som elevene går glipp av mens de er på Malta, 

vil de få tilrettelegging i form av forlengete frister og sterkt redusert arbeidsmengde. 

God tur, Elisabeth og Tonje og LYKKE TIL

Utvelgelse og planlegging

 

Nå er vi i uke 2 og det er ikke lenge før elevene skal reise til Malta i uke 7. 

Rett før jul gjennomførte vi intervjuer med de 4 elevene som hadde søkt 

og det viste seg at vi hadde fått et luksusproblem; 

alle 4 hadde skrevet gode søknader og gjennomførte veldig gode intervjuer. 

Alle hadde kriteriene i orden og dermed måtte vi trekke lodd. 

De to som skal reise er Tonje og Elisabeth. Det er kjekt at 

de har lyst å reise og vi ser frem til en spennende opplevelse. 

Vi er to lærere som er involvert i prosjektet til Malta. 

Det er Natalia som i tillegg til å være lærer og sykepleier og har 

god erfaring og forutsetning for å veilede og støtte elevene i 

praksisen på Malta. 

Det er også Hege Beate, som er koordinator for internasjonaliseringen på 

Sotra videregående skole, avdeling Sund. 

Vi skal reise til Malta i neste uke og være der i 5 dager. 

Bakgrunnen for at vi skal reise er det vi kaller en fortur/kvalitetssikringstur. 

Tidligere var dette noe vi fikk stipend til fra EU og Leonardo, men etter 

overgangen til Erasmus +, har Brussel bestemt å kunne ut forturene. 

Heldigvis er vi så heldige at rektor på skolen, Per Morken, ser viktigheten 

av at vi har internasjonale prosjekt på skolen, og at vi ikke kan 

sende elever til utlandet uten å vite hvor de skal jobbe, hvordan kvaliteten er, 

hvor og hvordan de skal bo, byen og mye mer. 

Derfor har han innvilget penger til en kvalitetssikringstur. 

I uke 4 starter forberedelsen av elevenes praksis for alvor.

By the way: 

Værmeldingen er ganske så grei neste uke ;-)